Bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming som er til fare for andre - I hvilken grad påvirker fare for andre de generelle vurderingene etter kapittel 9, og kan kapittelet brukes som surrogat for tvungen omsorg?

Abstract

I denne masteroppgaven behandles spørsmålet om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming som er til fare for andre. Problemstillingene som reises er i hvilken grad fare for andre påvirker de generelle vurderingene etter kapittel 9, og om kapittelet kan brukes som surrogat for tvungen omsorg. Bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede har i mange år vært et omtalt og diskutert tema. Mye av grunnen er at dette anses som et stort inngrep i menneskets privatliv og selvbestemmelse, og berører både juridiske, etiske og faglige spørsmål. Personer med en psykisk utviklingshemming blir ofte ansett som en sårbar gruppe mennesker med stort hjelpebehov. Derfor er også ivaretakelsen av deres rettssikkerhet viktig. I lov 24.juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven) kapittel 9 fremgår bestemmelsene om rettsikkerheten ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Dette er en rettighetslov som i utgangspunktet skal verne de psykisk utviklingshemmede mot inngrep tjenesteytere og andre ikke har hjemmel til. På en annen side gir den også hjemmel til bruk av tvang og makt i gitte situasjoner. Et særlig spørsmål reiser seg der tjenestemottakeren utgjør en fare for andre, og det vurderes tvangstiltak etter kapittel 9. Hvordan påvirkes da de generelle vurderingene etter kapittel 9? Videre retter lovgivningen seg generelt mot psykisk utviklingshemmede og deres rettigheter. Likevel har man sett at helse- og omsorgstjenesten kan få en beskyttelsesrolle der tjenestemottakeren utgjør en fare for andre. Spesielt der det er blitt begått lovbrudd av en psykisk utviklingshemmet er det vanskelig å vurdere om det er helse- og omsorgstjenestens oppgave å ivareta andres interesser. Et vanskelig spørsmål som da reiser seg er om kapittel 9 kan brukes som et alternativ, et surrogat, for straffelovens bestemmelse om tvungen omsorg.