Å bære sin egen byrde. Skyld og utenforskap i Marilynne Robinsons romaner. En litteraturfilosofisk nærlesning

Abstract

Hvilke muligheter har vi for å leve med særskilte og partikulære erfaringer innenfor rammene av et felleskap? I Marilynne Robinsons romaner «Housekeeping» (1980) og «Home» (2008) blir den ladede ideen om hjemmet både manifestert og problematisert i den materielle tilsynekomsten av huset. I denne masteroppgaven undersøker jeg på den ene siden hvordan den sanselige, estetiske og materielle virkeligheten både kan lykkes med og feile i å romme, uttrykke og verne om det enkelte menneskets virkelighetsforståelse. På den annen side vil jeg vise hvordan det å trekke seg ut av forhandlingen som stadig foregår mellom individ og kollektiv, slik det fremgår i de nevnte romanene, ikke bare truer felleskapets oppfatning av rett og galt. En slik tilbaketrekning truer også den som blir stående utenfor, i det hun eller han fratas tilgang på vesentlige sider ved sin egen erfaring og historie. «Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov. De som tror de er noe selv om de ingenting er, bedrar seg selv. Hver og en skal bedømme det han selv har gjort, og få ros for sin egen innsats, ikke for det andre har gjort. For enhver skal bære sin egen bør» (Gal 6,2-5). Det er noe grunnleggende paradoksalt med dette Bibelverset. Først oppmoder Paulus sine lesere om å «bære byrdene for hverandre», før han et par setninger senere slår fast at «enhver skal bære sin egen bør». Det er en slik paradoksal etikk jeg også opererer med i lesningene av «Housekeeping» og «Home». «Etikk» er her tenkt som en overordnet term, som realiseres mer spesifikt i politikk, teologi og juss. Opp mot disse sfærene som kan sies å institusjonalisere en gitt moral, vil jeg sette den subjektive samvittigheten. Walter Benjamin (1892-1940) er min fremste inspirasjon og teoretiske referanse i lesningen av Robinsons romaner, men jeg vil også trekke inn tenkere som Giorgio Agamben, Simone Weil og Theodor Adorno i diskusjonen. Benjamins historiesyn, hans tanker om erfaring, samfunn og muligheten for en annen, kommende virkelighet har, slik jeg ser det, en slående affinitet og korrespondanse med Robinsons forfatterskap. Ved å lese «Housekeeping» og «Home» i lys av disse tankene, vil jeg utforske forholdet mellom materialisme og mystikk, estetikk og etikk i romanene.

How are we to live with our individual and particular experiences in a community? In the novels of Marilynne Robinson (1943-), “Housekeeping” (1980) and “Home” (2008) the loaded space of home is both manifested and problematized in the material appearance of the house. On the one hand this thesis aims to investigate how, in the novels mentioned, the sensual, aesthetic reality might fail or succeed in including, expressing and protecting the subjective reality of the individual. On the other hand, I will show that withdrawal from the negotiation between individual and society, as it is explored in Robinson’s novels, not only threatens our common understanding of right and wrong. Withdrawal might also rob the individual of access to his or her own history and experience. “Bear one another's burdens, and so fulfill the law of Christ. For if anyone thinks he is something, when he is nothing, he deceives himself. But let each one test his own work, and then his reason to boast will be in himself alone and not in his neighbor. For each will have to bear his own load” (Gal 6.2-5). This Bible-verse is profoundly paradoxical. On the one hand Paul encourages his readers to “bear one another’s burdens”, before he, a couple of sentences later, confirms that “each will have to bear his own load”. This is also the paradoxical ethic I operate around in the readings of Housekeeping and Home. I use “ethics” here as a wide term that is more specifically practiced and realized in theology, politics and law. In opposition to these spheres that can be said to institutionalize a given moral, I will investigate the ambiguities of subjective conscience. While Walter Benjamin (1892-1940) is my main point of inspiration and theory, I will also touch on thinkers such as Giorgio Agamben, Simone Weil and Theodor Adorno. Benjamins view on history, experience, society and the possibility of a coming, different reality has, in my opinion, a striking affinity and correspondence with Robinson’s work. In reading her work in the light of these thoughts, I explore the relation between materialism and mysticism, aesthetics and ethics in Robinson’s “Housekeeping” and “Home”.