Å tvinge frem et samarbeid: En kvalitativ studie om behandleres erfaringer med å skape arbeidsallianse med pasienter i tvangsbehandling

Abstract

This study investigates how clinical specialists experience and describe establishing a working alliance with persons suffering from severe mental illnesses, while they are being treated involuntarily. A qualitative approach to the research question was chosen, and we conducted ten semi-structured interviews with psychiatrists and clinical psychologists. The data was analyzed using thematic analysis within a hermeneutic-phenomenological framework. Our analysis generated two organizing themes and six sub-themes: (1) ”I want you with me (as far as I can)”, with the three sub-themes (a) ”Coercion as power”; (b) ”The opportunity of own decision-making”; and (c) ”To decide on behalf of another person”, and (2) ”I will try to walk the path with you” with the three sub-themes (a) ”This is happening between us”; (b) ”Coercion as care”; and (c) ”When we don’t meet in the middle”. The study concludes that the clinical specialists have a wish to agree upon the content of the treatment with the patients. Yet, it seems to be challenging to balance the patient’s autonomy and the evaluation of the patient’s need for treatment. It seems like the therapist-patient relationship is used as a tool in the treatment, especially when it’s difficult to agree upon the content of the treatment. The findings are discussed in relation to established empirical evidence and theoretical framework. Finally, methodological limitations and implications are discussed.

Denne studien undersøker hvordan behandlere opplever og beskriver det å forhandle frem arbeidsallianse med mennesker med alvorlige psykiske lidelser som er underlagt tvangsbehandling. For å undersøke dette valgte vi en kvalitativ tilnærming, hvor vi gjennomførte ti semistrukturerte intervjuer med psykiatere og psykologspesialister. Deretter anvendte vi tematisk analyse innen et hermeneutisk-fenomenologisk rammeverk. Analysen resulterte i to hovedtemaer og seks undertemaer: (1) ”Jeg vil ha deg med (så langt jeg kan strekke meg)” med undertemaene (a) ”Tvang som makt”, (b) ”Muligheten for å bestemme selv” og (c) ”Å bestemme for et annet menneske”, og (2) ”Jeg vil forsøke å gå veien sammen med deg” med undertemaene (a) ”Det som skjer i mellom oss”, (b) ”Tvang som omsorg” og (c) ”Når vi ikke møter hverandre”. Studien konkluderer med at behandlerne ønsker å oppnå enighet om behandlingsinnholdet med pasienten. Samtidig later det til å være en utfordring å balansere mellom pasientens autonomi og vurderingen av pasientens behandlingsbehov. Relasjonen mellom behandler og pasient ser ut til å bli benyttet som verktøy når det ikke er enighet om behandlingsinnholdet. Funnene blir diskutert i lys av etablerte empiri og teoretiske rammeverk, i tillegg til metodiske begrensninger og implikasjoner.