Frihetens dilemmaer i rushelsetjenesten. En studie av handlingsrom hos profesjonsutøvere i rushelsetjenesten

Abstract

Background: Health services within substance abuse treatment continue to make significant changes, and clinical professions have over the past few decades received greater individual responsibility and more tasks than before. The debate surrounding how organizational models, management systems and procedures affect the autonomy of professional practitioners are great and it is asked how this affects patient care and turning attention away from patient care and on financial and administrative tasks. Purpose: The study wishes to illustrate how clinical professionals in a substance abuse treatment service experience their autonomous scope for action, which they consider important, but which may come into dilemmas with explicit and implicit control mechanisms. Material: The selection consists of professional practitioners in an non- profit organization within substance abuse treatment services. I have interviewed five therapists and two first line managers. The selection represents different aspects of clinical activities. The units they work in are different in terms of size and tasks. Respondents also have different education, clinical experience and occupation. Method: The project is based on the qualitative method with a partly structured approach. I have used an intensive research design with a hermeneutical approach. Results: The study shows that the proficiency practitioners' discretion and the ability to make autonomous decisions vary in different contexts and challenge their experienced scope for action. They seek to keep their trust-based responsibilities, especially in the face of given resource and organizational framework conditions. Documentation requirements make the work appear as bureaucratic and lead to a perceived limited scope of action. Unforeseen tasks and challenging patient situations lead to wear and tear. They must make compromises that challenge professional values such as equal treatment and care. Conversely, the freedom is described to be good, but also "too good", which both creates ambiguity in practice and complicates interdisciplinary cooperation internally. Tensions between large scope for action and imposed demands require leadership and colleges support that provide guidance and emotional support. Confidence, information, knowledge development and loyalty to patients give professionals more scope for action. Conclusion: The study shows that professionals in the drug treatment services are in a dilemma between formal and informal management and control mechanisms, the trust-based responsibility they are assigned and the scope for action they have.

Bakgrunn: Rushelsetjenesten forholder seg stadig til store og betydningsfulle endringer og kliniske profesjoner har i løpet av de siste tiårene fått overført et større individuelt ansvar og flere oppgaver enn tidligere. Debatten rundt hvorledes organisasjonsmodeller, styringssystemer og prosedyrer påvirker profesjonsutøveres autonomi er stor og det stilles spørsmål om hvilken effekt dette har for pasientbehandling og dreining av oppmerksomhet bort fra pasientbehandling og over på̊ økonomiske og administrative oppgaver. Hensikt: Studien ønsker å belyse hvordan kliniske profesjonsutøvere innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling opplever sitt autonome handlingsrom, som de fremholder som viktig, men som kan komme i dilemmaer med eksplisitte og implisitte styrings- og kontrollmekanismer. Materiale: Utvalget består av profesjonsutøvere i en ideell organisasjon innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Jeg har intervjuet fem behandlere og to mellomledere. Utvalget representerer ulike sider av klinisk virksomhet. Enhetene de arbeider i er ulike med hensyn til størrelse og oppgaver. Respondentene har også ulik utdanning, klinisk erfaring og yrke. Metode: Prosjektet er basert på den kvalitative metode med en delvis strukturerte tilnærming. Jeg har benyttet et intensivt forskningsdesign med en hermeneutisk tilnærming. Resultat: Studien viser at profesjonsutøvernes skjønnsutøvelse og mulighet for å treffe autonome beslutninger varierer ut i fra ulike kontekster og som utfordrer deres opplevde handlingsrom. De søker å ivareta sitt tillitsbaserte ansvar, særlig i møte med gitte med ressursmessige og organisatoriske rammebetingelser. Krav til dokumentasjon gjør at arbeidet fremstår som byråkratisk og fører til et opplevd innskrenket handlingsrom. Uforutsette oppgaver og utfordrende pasientsituasjoner medfører til slitasje. De må gjøre kompromisser som utfordrer faglige verdier som likebehandling og omsorg. Motsatt beskrives friheten å være god, men også «for bra», noe som både skaper tvetydighet i praksis og vanskeliggjør det tverrfaglige samarbeidet internt. Spenninger mellom stort handlingsrom og pålagte krav fordrer leder- og kollegastøtte som gir veiledning og emosjonell støtte. Tillit, informasjon, kunnskapsutvikling og lojalitet til pasienter gir profesjonsutøverne større handlingsrom. Konklusjon: Studien viser at profesjonsutøvere innen rushelsetjenesten står i et dilemma mellom formelle og uformelle styrings- og kontrollmekanismer, det tillitsbaserte ansvaret de er tildelt og handlingsrommet de har.