Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGrindheim, Hildegunn
dc.date.accessioned2018-08-15T16:33:22Z
dc.date.available2018-08-15T16:33:22Z
dc.date.issued2018-06-20
dc.date.submitted2018-06-19T22:00:08Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/18117
dc.description.abstractGrønligrotta er den eneste turistgrotta i Norge med innlagt belysning og god tilrettelegging for turister. Hensikten med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan turistene påvirker miljøet i grotta, og om dette overskrider bæreevnen til grotta. For å undersøke dette har det blitt samlet inn temperatur- og CO2-data ved hjelp av dataloggere plassert på to planmorfologisk forskjellige steder i grotta. Storkirka er en stor passasje som er et knutepunkt av flere passasjer, mens Kapellet er en smal blindpassasje. I tillegg er det innhentet data fra nærliggende meteorologiske stasjoner for å sammenligne atmosfæren på terrengoverflaten mot endringer i grotteatmosfæren. Ved stasjonen i Storkirka har temperaturmålingene vært preget av støy som har vanskeliggjort deteksjon av antropogen påvirkning. Temperaturen i Storkirka viser en bimodal fordeling for luftsensorene, og i kombinasjon med det støyende temperaturforløpet tyder dette på at denne stasjonen har god kontakt med atmosfæren utenfor grotta. Under turistsesongen i 2016 viser CO2-målinger i Storkirka en oscillasjon, der CO2-konsentrasjonen synker under den globale atmosfæriske konsentrasjonen en stund etter det første turistbesøket for dagen. Dette fenomenet er derimot ikke å spore i 2017, der konsentrasjonen i stedet gir et høyt utslag før det synker til grunnivået. Denne oscillasjonen er tolket som en ventilasjonseffekt generert av turistbesøkene. I Kapellet har derimot turistene gitt utslag i temperatur for hvert turistbesøk. Her synker temperaturen ned til bakgrunnsnivået mellom hvert besøk. Det er beregnet en gjennomsnittlig økning på 0.05°C per besøkende, noe som tilsvarer en tilførsel av energi på 1253 cal til hele luftvolumet ved stasjonen. Det er også utslag i CO2-konsentrasjonen for hvert turistbesøk, og konsentrasjonen synker ned til et grunnivå mellom turistbesøkene. Regenereringstidene for CO2-konsentrasjonen varierer mellom 10 min og 1 time for hoveddelen av besøkene. Forholdet mellom antall besøkende og maksimumsverdi i CO2 gir 27.8±1.5 ppm per besøkende ved stasjonen. Den ene stasjonen er preget av ventilasjon og ved den andre stabiliseres parameterne rundt grunnivået etter hvert turistbesøk, noe som tyder på at dagens besøksfrekvens i Grønligrotta ikke overskrider grottas bæreevne.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergenen_US
dc.subjectantropogen påvirkningeng
dc.subjectturistgrottereng
dc.subjectCO2eng
dc.subjectgrottereng
dc.subjectKarsteng
dc.subjecttemperatureng
dc.subjectgeoturismenob
dc.subjectgeoturismenob
dc.subjectgeoturismenob
dc.subjectgeoturismenob
dc.subjectgeoturismenob
dc.titleAntropogen påvirkning og bæreevne i turistgrotter: Grønligrotta, Mo i Ranaen_US
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2018-06-19T22:00:08Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserveden_US
dc.description.degreeMasteroppgave i geovitenskapen_US
dc.description.localcodeMAMN-GEOV
dc.description.localcodeGEOV399
dc.subject.nus756199eng
fs.subjectcodeGEOV399
fs.unitcode12-50-0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel