Mellom uansvarlig og kompetent - Forståelser av barnet og rettighetspraksiser blant ansatte i barnevernsinstitusjoner

Abstract

This article explores variation in social workers’ understanding and practices related to the use of coercion and the protection of children's rights within residential child care in Norway. The inspiration behind this article is a discourse-oriented approach, where social workers’ construction of the child and his needs is understood as having implications for professional practice, hereby the use of restraint and coercive practices. The study builds on individual interviews and focus group interviews with a total number of 21 employees from six different residential child care units for juveniles with serious drug and behavioral problems. The results reveal two competing discourses: the discourse of the irresponsible child and the discourse of the competent child. The discourse of the irresponsible child is prominent in the material and opens for general practices, control and intervention in personal integrity legitimized in children's common challenges related to their vulnerability and substance abuse. The findings are discussed as a basis for understanding variation in social workers’ professional practices relating to the protection of children’s rights.

Artikkelen belyser variasjon i ansattes forståelser og praksiser knyttet til bruk av tvang og ivaretakelse av barns rettigheter under institusjonsplassering (rettighetspraksiser). Dette gjøres gjennom en diskursorientert tilnærming, der ansattes konstruksjon av barnet og dets behov blir forstått som å ha betydning for bruk av tvang og håndtering av barnets rettigheter. Studien bygger på individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer av totalt 21 ansatte fra seks ulike barnevernsinstitusjoner for barn med alvorlig rus- og atferdsproblemer. Informantenes fortellinger om praksis blir analysert som å aktualisere to konkurrerende diskurser om barnet: diskursen om det uansvarlige barnet og diskursen om det kompetente barnet. Diskursen om det uansvarlige barnet er fremtredende i materialet og åpner for en praksis der generelle rutiner, kontroll og inngripen i personlig integritet legitimeres i barnas felles utfordringer knyttet til deres rusmisbruk og det å være i risiko. Diskursen om det kompetente barnet, som åpner for å forstå barnet som aktiv aktør med egne rettigheter, er mindre fremtredende. Dette diskuteres som grunnlag for å forstå variasjon i rettighetspraksiser.