| dc.description.abstract | Elever sine oppfatninger om matematikk er med på å påvirke læringen i faget. I undervisningstimene kommer ofte spørsmålet om lærestoffet sin relevans opp, og hvilken nytteverdi eleven har av det som skal læres. Samtidig knyttes viktigheten av relevans opp mot gjennomføringsgrad i videregående skole, og statlig-initierte prosjekter som NyGiv og FYR er med på å støtte opp under dette. I denne masteroppgaven stilles spørsmålet om hva som kjennetegner elevenes oppfatninger om matematikkfagets nytteverdi, og tematikken belyses fra flere innfallsvinkler. Er det noen forskjeller på grad av oppfattet nytteverdi basert på kjønn, karakter i faget eller hva slags utdanningsprogram eleven går på? Har graden av oppfattet nytteverdi endret seg sammenlignet med en studie fra 2005? Finnes det noen sammenhenger mellom elevenes oppfatning om nytteverdi og mestring, og hvilken påvirkning har hjemmet? Til slutt, hvordan argumenterer elevene når de selv skal sette ord på hvorfor matematikk oppfattes som nyttig, og hva forteller disse argumentene oss? Problemstillingen belyses med utgangspunkt i en kvantitativ studie som tar for seg elever på en videregående skole, på både studieforberedende- og yrkesfaglig utdanningsprogram. Studien finner at elevene i 2018 oppfatter matematikkfagets nytteverdi i enda sterke grad enn i 2005. Det er ikke signifikante forskjeller i oppfatning om nytteverdi basert på kjønn og utdanningsprogram, mens det motsatte er tilfelle når det gjelder mestring, og de spesielt målt i form av karakter. Ved å skille ut ulike deler av utvalget blir bildet ytterligere nyansert. Det viser seg også at elever har ulike argumentstyper på hvorfor matematikk er nyttig, et funn som kan sees i lys av allerede eksisterende modeller for strukturering av oppfatninger. Det blir også tydelig at det er gunstig for læringen at elevene faktisk kan sette ord på hvorfor matematikk oppfattes som nyttig. | en_US |
