Kildevernet i straffeprosessen. Med hovedfokus på hvem som kan påberope seg vernet og hvilke opplysninger som er vernet.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/18345Utgivelsesdato
2018-07-07Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Faculty of Law [2653]
Sammendrag
Oppgaven omhandler det journalistiske kildevernet i straffeprosessen. Avhandlingen fokuserer på nye problemstillinger som har oppstått i lys av utviklingen som har skjedd i mediebildet og i rettskildebildet. Den første hovedproblemstillingen knytter seg til hvem som kan påberope seg kildevernet, og her argumenteres det for at det har skjedd en utvikling bort fra et tradisjonelt journalistorientert kildevern, til at den beskyttede personkrets nå kan omfatte enhver person med et journalistisk formål. Deretter drøftes hvilke opplysninger som er vernet, der det med utgangspunkt i praksis fra EMD og Høyesterett argumenteres for at det ikke lenger kun er kildeavslørende materiale som er vernet, men også ikke-kildeavslørende upublisert materiale. Videre drøftes det om en kilde kan oppheve kildevernet, enten gjennom samtykke eller ved at kilden er allment kjent. Avslutningsvis gjøres det kort rede for vilkårene for å gjøre inngrep i kildevernet, herunder en oversiktsmessig fremstilling av de viktigste momentene i interesseavveiningen som må foretas etter strpl. § 125 tredje ledd.