En fokusgruppestudie av nyutdannede læreres opplevelse av egen kunnskap om omsorgssvikt.

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg hvilken kunnskap nyutdannede lærere opplever å ha fått om håndtering av omsorgssvikt, og hvordan de ser på lærerrollens ansvar for å avdekke omsorgssvikt. Dette blir forsket på med formål om at flere elever som utsettes for omsorgssvikt skal få hjelp av læreren. Tilnærmingen til forskningen skjer ved bruk av en kvalitativ metode der det blir brukt fokusgrupper med nyutdannede lærere. Dette skjer med utgangspunkt i det sosialkonstruktivistiske verdensbilde, og et fortolkende fenomenologisk design. Det er to fokusgrupper som danner grunnlaget for datamaterialet. Studiens hovedfunn er at nyutdannede lærere opplever egen kunnskap om håndtering av omsorgssvikt som for dårlig. Det kommer frem at dette er et resultat av at lærerutdanningen nedprioriterer temaet omsorgssvikt, noe som gjør at nyutdannede lærere savner praksisrelatert undervisning om temaet. De opplever at høgskolelærere vegrer seg for å undervise om vold og overgrep, og at skolens samarbeid med barnevernet er for dårlig. De ser på lærerrollens ansvar for å avdekke omsorgssvikt som svært stort, og er bevisst på betydningen de har for elever som opplever omsorgssvikt. Læreren er i en unik posisjon for å avdekke omsorgssvikt. Studien konkluderer med at lærerutdanningen må øke fokuset på praksisrelatert undervisning om håndtering av omsorgssvikt for at lærere skal bli i stand til å håndtere omsorgssvikt i sin arbeidshverdag. Dette vil føre til at flere elever som lever under omsorgssvikt oppdages og får hjelp av læreren. Praksisrelatert kunnskap vil skape trygghet for nyutdannede lærere, da de hevder deres ansvar for å oppdage omsorgssvikt er svært stort.