Ja takk, begge deler. En undersøkelse av variasjonsmønstre i anvendelse av invertert ordstilling i norske mellomspråkstekster

Abstract

Jeg har i denne avhandlingen prøvd å undersøke variasjonsmønstrene i anvendelse av invertert ordstilling i deklarative hovedsetninger i norsk mellomspråk, i håp om å kunne knytte den til variasjon i de umiddelbare språklige omgivelsene til inversjonsstrukturen. Jeg har hatt to hypoteser, identifiseringshypotesen og kapasitetshypotesen, som skilles ved at den ene legger til grunn at variasjon er knyttet til innlærerens kunnskap om inversjonsregelen, mens den andre hevder at det er knyttet til i hvor stor grad denne kunnskapen er automatisert. Identifiseringshypotesen: Variasjonen er kunnskapsrelatert, og den variable anvendelsen av invertert ordstilling er styrt av en ufullstendig identifisering av når det skal være invertert ordstilling og når det ikke skal være det. Kapasitetshypotesen: Variasjonen er kontrollrelatert, og den variable anvendelsen av invertert ordstilling er resultat av varierende kontroll over kunnskapen og varierende kapasitet til å anvende kunnskapen om invertert ordstilling. Materiale: Jeg har bruk 19 skriftlige langsvarsoppgaver fra Norsk andrespråkskorpus, som alle har variasjonsmønstre hvor de veksler mellom invertert og ikke-invertert ordstilling, der det er obligatorisk i norsk. Studien er en flerkasusstudie, med vekt på individuelle variasjonsmønstre. Jeg har ikke fremstilt resultatene statistisk, bare rent deskriptivt, da dette først og fremst er en eksplorativ studie. Resultat: Undersøkelsene viste at 9 av 19 tekster lot seg predikere av identifiseringshypotesen, mens 11 av 15 tekster støttet kapasitetshypotesen. Seks av disse tekstene var de samme, så de støttet altså begge hypotesene. Selv om jeg ikke har fokusert på annet enn det rent deskriptive i fremleggingen av resultatene, har jeg tolket disse funnene positivt, og som et tegn på at det er en sammenheng mellom variasjonen og den språklige konteksten. Jeg antyder i drøftingen min at en mer omfattende undersøkelse som slår sammen disse to faktorene – kunnskap og kontroll – som årsak til variasjon, og tar hensyn til det kontinuerlige samspillet mellom disse to dimensjonene i språkinnlæringen, muligens kan være enda mer fruktbar.