Strukturendringer i den litterære offentligheten. En analyse av unge voksnes lesevaner og bruk av litterære arenaer

Abstract

Denne oppgaven undersøker hva unge voksne leser, og hvor de får informasjon om litteratur. Digitaliseringen av samfunnet har medført store strukturendringer i den litterære offentligheten, slik at det i dag er langt flere litterære arenaer enn det var før. Dette er et område som er lite undersøkt, og oppgaven konsentrerer seg derfor om å kartlegge dagens litterære offentlighet gjennom en spørreundersøkelse. Ved å studere hvordan elever i videregående skole og studenter bruker den litterære offentligheten, får vi innsikt i hvordan de litterære arenaene brukes av to grupper som er svært digitale i sin mediebruk, og som har varierende grader av litteraturinteresse. Som forståelses-ramme benyttes Habermas’ begrep om den litterære offentligheten. Resultatene viser at både nye og tradisjonelle arenaer for litteratur er i bruk, og at pressen fortsatt har en samlende funksjon i den litterære offentligheten. Sett bort fra nettaviser og nettbokhandler, brukes nettsteder i liten grad. Både livssituasjon og graden av litteraturinteresse virker inn på respondentenes bruk; studentene er mer utforskende enn elevene, og de litteraturinteresserte er mer målrettede i sin bruk enn uinteresserte. Pierre Bourdieus begrep om habitus danner forståelsesrammen for forskjellene mellom og innad i utvalgene. Samtidig gir oppgaven et finkornet bilde av unge voksnes lesevaner, og viser hvordan de har forandret seg siden det sist ble foretatt enn større undersøkelse av lesevanene deres. Fordi aldersgruppen 16-24 år leser minst i landet, har oppgaven også undersøkt respondentenes tanker om lesing. De fleste leser hver måned eller i feriene, men skulle ønske de leste mer. Fabelprosa er den mest populære sjangerens hos både studenter og elever, fulgt av samtidslitteratur og henholdsvis populærvitenskap og krim. Interessen for ungdomslitteratur er langt større enn hva tidligere undersøkelser gir grunn til å anta. De vanligste grunnene til at de leser lite, er at andre ting frister mer, at de ikke har tid, og at det er vanskelig å finne bøker de vil lese.