"men de er alle i større eller mindre grad sårbare". Policy dokumenter sin framstilling av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Abstract

The thesis interest lies in how unaccompanied minors (UM) are portrayed, and the potential impact this might have on the child welfare services that meet and work with UM. 2015 can be seen as a year with special impact on the view of immigration to Norway. This because there was a notable increase in refugees and asylum seekers this year. ‘The refugee crisis’ (flyktningekrisen) was introduced as a political term, and the attention was draw to how Norway should and could meet the increasing numbers of refugees and asylum seekers. There is also an underlying question to what the meaning of ‘the refugee crisis’ really is. Is it a crisis for the people that have to flee, or is it a crisis for the country that takes in the people that are fleeing? The thesis has a qualitative approach, with a latent tematic analysis as the method for analyzing the chosen Official Norwegian Reports. The chosen Official Norwegian Reports are a total of four, where two is dated before 2015, and two after. The purpose of this thesis is to understand how language creates meaning in the interaction between individuals and society. And furthermore, how this interaction and meaning-making process creates reality. The thesis lies in the social constructionist realm, which is in accordance to the latent tematic analysis. The interest goes beyond looking for linguistic tool, and the purpose is to look for meaning beyond the words. Thematic analysis in not ruled by a preset of theoretical framework, so therefore the researcher has an opportunity to establish what the theory of purpose is for the task. This thesis has resilience as its theoretical framework. The findings are bound to a two parted research question. The first part refers to the portrayal of UM. In relation to this, the rights of UM seem to affect how UM is portrayed, and vice versa. The second part has to do with what kind of impact the portrayal of UM might have on child welfare services. Related to this it seems that some competence areas are more concrete that other, and also that integration is presented at an important aspect of the work that is done in the meeting between UM and professionals. The findings can be summed up in four main points: 1) there is a risk perspective on unaccompanied minors, 2) UM and Norwegian children have different rights, 3) cultural sensitivity and resilience work are presented as important, and 4) integration is specifically important to safeguard the needs of EM

Oppgavens interesse ligger i fremstillingen av enslige mindreårige asylsøkere (EMA) og hva dette kan ha å si for barnevernets praksis. 2015 kan anses som et definerende år når det kommer til innvandringen. Flyktningekrisen ble introdusert som begrep. Den politiske agendaen rettet seg således mot hvordan man skulle møte et økt antall flyktninger og asylsøkere, inkludert EMA. Man kan også stille seg undrede til hvorvidt et begrep som Flyktningekrisen er representativ som en krise for de som må flykte, eller de som tar imot de som har flyktet. Oppgaven baserer seg på en kvalitativ tilnærming, hvor en latent tematisk analyse av utvalgte policy dokumenter er blitt gjennomført. Utvalgte er deler av fire Norges offentlige utredninger, hvor to er fra før 2015, og to etter 2015. Hensikten er å forstå språk som meningsskapende, hvor man ser individ og samfunn i en gjensidig interaksjon som danner virkelighet. Dermed har oppgaven et sosial konstruksjonistisk vitenskapelig ståsted. Dette passer også den latente tematiske analysen sitt, hvor interessen ligger i å gå utover lingvistiske virkemidler, men heller se på hva som ligger bakom ordene. Ettersom at tematisk analyse ikke er forankret i et spesifikt rammeverk, så har forskeren selv anledning til finne frem til hensiktsmessig teori. Denne oppgavens utgangspunkt er knyttet opp mot resiliensteori. Funnene er knyttet opp mot det todelte forskningsspørsmål. Den ene delen dreier seg om fremstillingen av EMA. Det som kom fram var at rettighetene som EMA har påvirker fremstillingen av EMA, og også vice versa. Den andre delen dreier seg om hva dette kan ha å si for det barnevernfaglige praksisfeltet. Herunder falt konkret fremstilling av kompetanseområder, så vel som integrering som et viktig aspekt. Funnen er summert opp i fire overordnede punkter; 1) Et risikoperspektiv på EMA er særlig fremtredende. 2) EMA og norske barn har forskjellige rettigheter. 3) Kultursensitivitet og resiliensfremmende arbeid som viktig sosialfaglig kompetanse. 4) Integrering er særlig viktig for å ivareta EMA sitt behov.