| dc.description.abstract | Mye av den kontemporære kunsten som opptar seg med problemstillinger knyttet til kvinner og kjønn, er influert av feministiske, teoretiske strømninger. Denne forbindelsen kommer jeg nærmere inn på i lesningen av tre verk av den norske samtidskunstneren Ane Lan (1972), Woman Of The World, (2008) Pacto Femininum (2009) og Woman Of The World (2013). Ane Lan er en etablert persona som fungerer som kvinnelig uttrykk for Eivind Reierstad. Jeg undersøker hvordan kunstneren etablerer sin persona og ser denne prosessen i lys av Judith Butlers performativitetsteori. Det kvinnelige perspektivet er en utsigelsesposisjon som muliggjør kunstnerens utforskning av ulike tema og problemstillinger forbundet med kjønn og det kvinnelige. Kunstnerens iscenesettende praksis inkluderer også andre kvinneskikkelser. Disse iscenesetter Lan ved hjelp av teatrale virkemidler. Lans kvinneskikkelser spiller på utbredte, oppfatninger og forestillinger om kvinner og etnisiteter i vår kultur og peker på sosiale og politiske maktstrukturer som de, og deres representasjonshistorie, inngår i. Dette undersøker jeg i analysen av Woman Of The World. Det felles kvinnelige, eller oppfatningen av at det eksisterer noe felles for kvinner, blir tematisert i Pacto Femininum. Verket leser jeg i lys av Sandra Hardings standpunktepistemologi i et forsøk på å belyse hvorvidt kunstneren gjennom sin doble kjønnsidentitet søker å identifisere seg med kvinner og oppnå innsikt i en kroppslig basert erfaringssfære. The Suffragette Song kontekstualiserer den britiske suffragettebevegelsen. Ane Lan skriver seg selv inn i suffragettenes slektskap og dermed også inn i et større kvinnehistorisk bilde. Hva effektene av dette er, vil bli diskutert til slutt i teksten. | en_US |
