Show simple item record

dc.contributor.authorPaulsen, Ingeborg Hedda
dc.date.accessioned2018-12-17T09:04:07Z
dc.date.available2018-12-17T09:04:07Z
dc.date.issued2018-12-14
dc.date.submitted2018-12-13T23:00:03Z
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/18782
dc.description.abstractDepresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i Norge. En av ti rammes i løpet av et år, og enda flere i løpet av livet (FHI). Hittil er det likevel ingen som har undersøkt hvordan lidelsen omtales i den norske pressen. Denne oppgaven starter dette arbeidet. Undersøkelsen viser hva avisene BT og VG skriver om depresjon i 1996, og sammenlikner resultatet med hva de skriver om samme tema tjue år etter, i 2016. Oppgaven er basert på en kvantitativ innholdsanalyse av alle artiklene avisene publiserte om lidelsen de to siste halvårene i 1996 og 2016. BT og VG er to av de mest leste avisene i Norge. Hvordan de beskriver og fremstiller depresjon, har slik sett potensiale til å påvirke svært mange: Den deprimerte selv, men også hvilke holdninger og handlinger de blir møtt med. Avisene har i den undersøkte perioden måtte tilpasse seg en ny markedssituasjon, med økt konkurranse og synkende lesertall. Avisene er likevel fremdeles viktige agendasettere og sentrale forvaltere av helseinformasjon. En fellesnevner for avisene er at mye av depresjonsstoffet i 2016 flyttes fra ukedagenes nyheter til reportasjene i helgemagasinene. Depresjon og psykiske lidelser har de siste årene fått mye oppmerksomhet i samfunnet. Parallelt med samfunnets ønske om å bekjempe stigmatisering av psykisk syke gjennom det som kalles ‘den nye åpenheten’, fremstiller avisene depresjon som noe mer allment og vanlig i 2016 enn i 1996. Det er de daglige utfordringene og gjøremålene som utløser og påvirker lidelsen, samtidig som avisene oftere forteller leserne hvilke hverdagslige grep de kan gjøre for å unngå å bli deprimert. Den personlige erfaringen kommer også mer i sentrum i 2016 kontra 1996. Men denne undersøkelsen viser også at den deprimerte settes i forbindelse med kriminalitet og fremstilles som en trussel for seg selv og samfunnet – like ofte i 2016 som i 1996. Psykiske lidelser har også vært et politisk tema, da særlig gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse som ble satt i gang i 1999. Men den politiske mediedekningen av depresjon er lite fremtredende. Kritikken, rettighetsperspektivet og stigmatiseringstemaet er også sjeldent tilstede i det daglige nyhetsbildet. Avisene beskriver ikke depresjon som et samfunnsproblem, men som en utfordring som i all hovedsak får konsekvenser for individet alene.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subject1996eng
dc.subjectpapiravisereng
dc.subjectBTeng
dc.subject2016eng
dc.subjecthelsejournalistikkeng
dc.subjectVGeng
dc.subjectavisereng
dc.subjectjournalistikkeng
dc.subjectNorgeeng
dc.subjectsykdomeng
dc.subjectdepresjoneng
dc.subjectpsykiske lidelsereng
dc.subjectkvantitativ innholdsanalyseeng
dc.titleDepresjon, drap, sammenbrudd og fisk. Endringer i dekningen av depresjon i Bergens Tidende og VG mellom 1996 og 2016eng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2018-12-13T23:00:03Z
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved.en_US
dc.description.degreeMasteroppgave i medievitenskap
dc.description.localcodeMEVI350
dc.description.localcodeMASV-MEVI
dc.subject.nus735116eng
fs.subjectcodeMEVI350
fs.unitcode15-17-0


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record