| dc.description.abstract | Denne studien undersøker hvordan unge gutter i to ulike utdanningssituasjoner gir mening til maskulinitet og mannsroller, og diskuterer hvordan det er å være gutt i dagens samfunn. I media er det rettet stort fokus på jenter og det presset de utsettes for, enten det er kroppspress eller prestasjonspress, der gutter er en mindre representert gruppe. Dette er bakgrunnen for at studien ble gjennomført. Gutter opplever gjerne det samme presset som jenter gjør, men på noe ulik måte. Formålet med studien er å bidra med et nyansert bilde av hvordan det er å være ung gutt i dagens samfunn, og dette kan arte seg forskjellig hos ulike grupper gutter. Den overordnede problemstillingen i oppgaven er: Hva tenker unge gutter om maskulinitet og mannsroller, og hva tenker de er mannsidealet? For å besvare denne problemstillingen har jeg gjennomført fire fokusgruppeintervjuer med gutter på studiespesialiserende og yrkesfaglig utdanning. Det å sammenligne studiespesialiserende og yrkesfaglige gutter ble gjort på bakgrunn av tanker om generelle forskjeller innad i studieretningene som kjønnsbalanse, hvilket arbeidsmarked de skal ut i, og at det er ulikheter dem i mellom når det kommer til sosial bakgrunn. Målet med studien har ikke vært teoritesting, men teorigenerering der dataanalysen er inspirert av grounded theory som tilnærming. Datamaterialet vil tolkes gjennom en tematisk analyse, hvor en får innblikk i hva informantene sier om og gir mening til oppgavens temaer. Det å vokse opp i dagens samfunn er ulikt fra hvordan det var å vokse opp for bare noen tiår siden. Sosiale medier bidrar til å skape felles idealer i samfunnet. Dette er noe som kommer til uttrykk i fokusgruppeintervjuene. Det er påfallende hvor like tanker de to gruppene har om de forskjellige temaene tatt opp i oppgaven, og informantene er sterkt influert av inntrykk de får gjennom sosiale medier. Til tross for dette er det flere forskjeller i hvordan de gir mening til temaene. Maskulinitet og mannsroller utspiller seg ulikt med tanke på hva informantene tenker om begrepene, og hva de ser for seg når de skal beskrive idealmannen. Studien viser at utdanningssituasjonen til de to gruppene spiller en sentral rolle i hvordan de gir mening til temaene, der det kom frem ulike krav til det å være mann i dagens samfunn. Kropp er et av gutters mest sentrale virkemiddel i uttrykking av maskulinitet og mannsroller. I de yrkesfaglige gruppene ble muskler ilagt mest vekt, og for dem, ble muskler sett på som et symbol på maskulinitet. I de studiespesialiserende gruppene er muskler mindre viktig, og en sunn kropp var et kroppsideal for dem. De tenkte at gutter ikke brydde seg nok, og at humor rundt kroppen, påførte gutter mindre følelse av press til å oppnå samfunnets kroppsideal. Skillelinjene mellom femininitet og maskulinitet synes å bli mindre i dagens samfunn, og alle gruppene tenkte at en gutt kan kombinere feminine og maskuline trekk. Til tross for dette finnes det indikasjoner på at guttene ønsker å oppfattes som maskuline heller enn feminine, og ønsket om å være mann fremkommer som et ideal. Hvordan en er mann, var det imidlertid litt forskjellige tanker rundt. De yrkesfaglige gruppene la stor vekt på tøffhet, barskhet, ureddhet og fysisk styrke, mens i de studiespesialiserende gruppene var ikke dette like fremtredende. De tenkte at ens samfunnsposisjon sier mer om den mannen en er. De verdsetter lederrollen som den fremste bæreren av maskulinitet, og mente at menn skulle velge mer prestisjefulle yrker, og utøve makt og dominans over andre mennesker. Det så de på som et klart tegn på maskulinitet, eller det å være en ekte mann. Oppgavens siste analysekapittel tar for seg menn i samfunnet, der fokuset ligger på sosiale medier og yrkeslivet. Sosiale medier er i følge informantene nesten hele grunnen til at det eksisterer kroppspress blant gutter. Det har vært hevdet at kjendiser kan bidra til uoppnåelige kroppsbilder, men en sammenligning med kjendiser er ikke noe informantene tenkte at gutter gjør. Den sosiale sammenligningen skjer mellom venner og bekjente, der det foreligger like egenskaper som gjør det meningsfullt å sammenligne. Det finnes indikasjoner på at gutter spesielt, er preget av prestasjonspress, der mannsrollen skal presteres. Er en venn flinkere innen et felt som er ansett som mannlig, vil det være konkurranse om å slå denne vennen. Det å være ypperst i noe som mann, er viktig, så lenge feltet ikke ansees som kvinnelig. Dette gikk igjen i begge gruppene. Når informantene diskuterte hvilke forskjeller de tror det er mellom yrkesfaglige og studiespesialiserende grupper, kom også forskjellene tidligere i oppgaven, tydeligere frem. For de yrkesfaglige gruppene vil muskler spille en rolle i deres arbeidshverdag, og derfor blir også muskler en stor del av hvordan de ser på det å være en mann. For de studiespesialiserende guttene er karakterer det som ansees som viktigst for dem, og kroppen har mindre å si for deres fremtid. De ser for seg en fremtid med yrker hvor makt og dominans er fremtredende. Studien bidrar til å se nærmere på hvordan gutter har det i dagens samfunn, og hvordan normer for maskulinitet og mannsroller er med på å prege hvordan de fremstiller seg selv. Guttene har selv uttalt at maskulinitet og mannsroller ikke er spesielt viktig for deres hverdag, men ut ifra svarene jeg har fått, er det mye som tyder på at dette fungerer som en underliggende faktor i hvordan de lever sine liv. | en_US |
