| dc.description.abstract | Tema og problemstilling: Denne oppgaven er en sosiologisk studie av kvinners trening i graviditet og postgraviditet. Problemstillingen er hvordan godt trente mødre/gravide trener og erfarer trening. Det diskuteres særlig mulighetsgjørende, men også begrensende sosiale sider ved deres treningspraksiser. Forskningsdesign og metode: Oppgaven er en kvalitativ studie basert på 8 semistrukturerte, fenomenologisk inspirerte intervju. Studiens informanter driver med idretter som klatring, løping, orientering, styrkeløft og styrketrening. Det gis detaljerte beskrivelser av informantenes fortellinger om deres subjektive erfaringer med trening i graviditet og postgraviditet. Det metodologiske utgangspunktet for studien har fått inspirasjon fra grounded theory. Resultater: Studiens informanter klatrer, løper eller styrketrener seg gjennom graviditet og postgraviditet. De erfarer idrett og trening som en naturlig, internalisert del av kropp og identitet, og seg selv enten som idrettsutøvere (type I), hobbymosjonister (type II) eller kosetrenende (type III). De andres blikk, deres kritikk eller anerkjennelse, motiverer til egentrening. Barn erfares ikke som hinder for verken trening eller prestasjon. Familie blir inkludert i treningspraksis. Mens permisjonstid erfares som treningstid, kjennetegnes trening etter permisjon av mindre tid og mer planleggings- og prosjektgjøringsarbeid. Informantene har funnet måter å forene idrettens risikopotensial og deres moderne treningspraksiser med deres tradisjonelle trygghetsrolle som mor. Erfaringsbasert kunnskap om kropp, trening og risiko spiller en større rolle for treningen i graviditet og postgraviditet enn offentlig tilgjengelig informasjon basert på ekspertkunnskap | en_US |
