Naturskadeerstatning – særlig om naturskadeerstatningsloven § 4 andre ledd

Abstract

Denne mastergradavhandlingen er en rettsdogmatisk fremstilling av naturskadeerstatningsloven § 4 andre ledd, som trådte i kraft 1. januar 2017. Naturskadeerstatningsloven regulerer den statlige erstatningsordningen for naturskader, som gir skadelidte en rett på erstatning etter inntruffet naturskade på fast eiendom eller løsøre. Loven erstatter kun de naturskadene som skadelidte ikke kan forsikre seg mot ved alminnelige forsikringsordninger. Etter hovedregelen i § 4 første ledd gis det kun erstatning dersom naturulykken er den «direkte» årsaken til skaden. Kravet til årsakssammenheng er strengere enn etter alminnelig erstatningsrett, og oppgaven drøfter nærmere hva som ligger i denne forskjellen. Tilføyelsen av § 4 andre ledd åpner for å tilkjenne erstatning selv om årsakskravet ikke er oppfylt, men kun ved «særlige tilfeller». Avhandlingen drøfter og fremhever spesielt hvilke naturskader som kan dekkes etter § 4 andre ledd. I tillegg drøftes det mer generelt hvilke dekningsmuligheter skadelidte har etter en naturskade, og hvilke naturskader som faller utenfor alle erstatnings- og forsikringsordninger. I lys av klimaendringene er behovet for en tilpasningsdyktig erstatningsordning aktualisert, og oppgaven viser til muligheter for erstatning, selv om årsakskravet ikke er oppfylt. Det vises til at disse mulighetene er nokså begrenset dersom årsakskravet ikke er oppfylt.