Bruk av diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse for ungdommer

Abstract

In the Norwegian context, there are no national guidelines for antisocial personality disorder. Prevalence amongst youths do not exist. This professional-political enquiry seeks to examine the use of antisocial personality disorder as a diagnosis for youths below the age of 18 in the course of two steps. 1) Whether there are scientific grounds for applying the diagnosis to youths below 18 years of age. 2) Whether the use of the dagnosis within this population is scientifically recommended. Scientific grounds are examined through a limited search for literature. The literature is scientific and socio-political, and is used to examine, among others, the validity and reliability of the diagnosis, as well as various treatments offered to youths with relevant symptoms. Scientific recommendations are discussed by evaluating the research in accordance with evidence-based practice, patient’s rights and clinical implications. There are scientific grounds for diagnosing youths with antisocial personality disorder. However, research on effective treatments is insufficient. Therefore, it is recommended to initiate pilot projects to examine, diagnose and treat antisocial personality disorder using evidence-based interventions. With the impeding implementation of the ICD-11, it is recommended to implement the scientific evidence in the revision of the clinical guidelines.

I Norge mangler det nasjonale retningslinjer for bruken av diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse. Det mangler også prevalenstall for diagnosen blant ungdommer. Denne profesjonspolitiske utredningen forsøker å undersøke bruken av diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse blant ungdommer under 18 år i to trinn. 1) Hvorvidt det er vitenskapelig belegg for diagnosen blant ungdommer under 18 år, og 2) om det er faglig hensiktsmessig å anvende diagnosen i denne pasientpopulasjonen. Det faglige belegget undersøkes gjennom et avgrenset litteratursøk. Litteraturgrunnlaget er av både forskningsmessig og sosialpolitisk art, og belyser blant annet validitet og reliabilitet av diagnosen og behandlingstilbudet til ungdommer med relevante tilstandsbilder. Den faglige holdbarheten drøftes gjennom å vurdere forskningsgrunnlaget for evidensbasert praksis, og hensiktsmessigheten av bruken ses i lys av pasientrettigheter og kliniske implikasjoner. Det finnes vitenskapelig belegg for diagnostikk av lidelsen blant ungdommer, men forskningen på virksomme intervensjoner er mangelfull. Det anbefales derfor å iverksette pilotprosjekter hvor en utreder, diagnostiserer og anvender intervensjoner som har vist effekt for dyssosial personlighetsforstyrrelse. Det anbefales også å revidere retningslinjene til BUP i henhold til de nevnte forskningsfunn når ICD-11 skal implementeres.