| dc.description.abstract | I oppgaven analyseres det hvordan kvinnelig autoritet, spesielt rundt kvinnelige imamer, forstås blant aktive frivillig i noen av de største moskéene i Oslo. Intervjuene ble gjennomført i fire ulike moskéer, og spekteret av informanter kom fra Ahmadiyya, sunnittisk og sjiittisk islam. Hovedtemaene i intervjuene var forståelsen av autoritet, kjønnsroller, hvordan de oppfattet kvinnelig lederskap generelt og synet på kvinnelig deltakelse i moskéene. Materialet ble samlet inn gjennom feltarbeid og intervju, og analysert med perspektiver fra kritisk diskursteori. Jeg har diskutert hvordan autoritet blir reprodusert ved hjelp av Bruce Lincolns begreper om konstruerende og nedbrytende diskurser. Resultatene viser en aksept av status quo med en majoritet av mannlige imamer. Det er i følge de fleste av informantene ikke noe spesielt behov for kvinnelige imamer i de største moskéene i Oslo. En av informantene pekte på en nødvendighet i forhold til mennesker som ikke passer inn i de eksisterende moskéorganisasjonene. Enten på grunn legning eller ulik ideologi. Medienes diskurs rundt en økende trend kvinnelige imamer i Europa er sann, men det betyr nødvendigvis ikke at det kommer til å dukke opp kvinnelige imamer i de største moskeene med det første. Selv om det ikke ytres noe ønske om å ha kvinner i rollen som imam, er det for alle informantene viktig å påpeke at kvinner i andre stillinger, som styremedlemmer eller i andre mer formelle autoritetsposisjoner er ønsket i fremtiden. | en_US |
