Har vi rett til å få vite hva robotene tenker? Retten til forklaring ved automatiserte avgjørelser etter GDPR.

Abstract

Inntoget av automatiserte beslutningsprosesser, roboter og kunstig intelligens reiser en rekke juridiske problemstillinger som kan innebære at GDPR vil bli utdatert kort tid etter å ha trådt i kraft. Automatiserte avgjørelser fattet av autonome systemer har gått fra å være en teoretisk mulighet til en reell og utbredt virkelighet som alle må forholde seg til. Praktiske eksempler er søknad om kreditt over Internett, fastsettelse av forsikringspremie eller e-rekruttering. Når personopplysninger ikke lenger behandles av mennesker, men av automatiserte systemer, aktualiseres spørsmålet om man har rett til å få vite hva som foregår på «innsiden» av disse behandlingsprosessene. Avhandlingen tar for seg den behandlingsansvarliges plikt til å forklare automatiserte avgjørelser etter GDPR. Problemstillingen er aktuell i tilfeller hvor en bank benytter et system som behandler personopplysninger til å treffe en automatisert avgjørelse om lån over Internett. Tilnærmingen vil fokusere på å analysere forklaringsretten med lupe og ikke med kikkert. Særlig ses det på rekkevidden av forklaringsretten og hvordan den stiller seg i lys av de tekniske og juridiske barrierene som eksisterer. Avhandlingen vil følgelig ta for seg bruken av kunstig intelligens i automatiserte beslutningsprosesser og vernet om forretningshemmeligheter. Avhandlingen tar utgangspunkt i GDPR artikkel 22 nr. 3 om den behandlingsansvarliges plikter ved automatiserte avgjørelser, og artikkel 13–15 om retten til informasjon og innsyn.