Unge voksne i fare for tidlig uførhet. Sammenhengen mellom opplevd mobbing og psykiske helseplager, samt betydningen av mestringsforventning og ulike former for sosial støtte som moderatorer.

Abstract

Background. A high employment rate is considered an important goal in health promotion, and the increasing share of young Norwegian adults receiving disability benefits poses an important challenge. Mental health problems are the main cause, but little is known of the underlying reasons, and there is a general lack of knowledge about groups at risk of early disability. Purpose. This study examines if there is an association between bullying and mental health problems among young adults at risk of early disability and explores possible moderating effects of coping expectancies and different forms of social support in this relationship. Method. The study has a quantitative design, based on cross-sectional data from the SEED-trial at Uni Research Health. The sample consisted of 96 respondents (67.7 % men) in Hordaland, who were considered to be at risk of early disability. The relationship between bullying and mental health were investigated using an independent t-test, and potential moderating effects were estimated using regression analyses. Results. Respondents who had been bullied reported higher levels of mental health problems compared to those who had not been bullied. Coping expectancies, nondirective and directive social support did not moderate the relationship. Gender did not influence the potential moderating role of social support. Conclusion. There is an association between bully victimization and mental health problems among young adults at risk of early disability. Possible implications of this on health promotion efforts to promote labour participation are discussed. Several methodical issues make it difficult to conclude regarding the effect of the potential moderating factors, which establishes a need for further research.

Bakgrunn. Høy sysselsetting anses som et viktig mål innen helsefremmende arbeid, og den økende andelen unge uføre i Norge utgjør en viktig utfordring. Hovedårsaken til ung uførhet er psykiske lidelser og helseplager. Vi vet derimot ingenting om bakgrunnen for dette, og kunnskap om grupper som står i fare for tidlig uførhet er generelt mangelfull. Hensikt. Denne studien undersøker om det eksisterer en sammenheng mellom opplevd mobbing og psykiske helseplager blant unge voksne i fare for tidlig uførhet, samt hvorvidt mestringsforventning og ulike former for sosial støtte modererer dette forholdet. Metode. Studien har et kvantitativt design, basert på tverrsnittsdata fra SEED-studien ved Uni Research Helse. Utvalget besto av 96 respondenter (67.7 % menn) i Hordaland, som ble vurdert til å være i risiko for tidlig uførhet. Sammenhengen mellom mobbing og psykiske helseplager ble undersøkt ved en uavhengig t-test, og potensielle moderatoreffekter ble undersøkt ved regresjonsanalyser. Resultat. De som ble mobbet rapporterte om høyere grad av psykiske helseplager enn de som ikke ble mobbet. Verken mestringsforventning, ikke-dirigerende eller dirigerende sosial støtte modererte forholdet. Kjønn påvirket ikke den potensielle modererende effekten av sosial støtte. Konklusjon. Det eksisterer en sammenheng mellom opplevd mobbing og psykiske helseplager blant unge voksne i fare for tidlig uførhet. Det diskuteres hvilke implikasjoner dette kan ha for det helsefremmende arbeidet med å fremme arbeidsdeltakelse blant denne gruppen. Metodiske utfordringer vanskeliggjør klare konklusjoner omkring effekten av de potensielle modererende faktorene, hvilket fordrer et behov for flere studier på dette feltet.