Kort hviletid mellom vakter og arbeidsrelaterte hendelser blant norske sykepleiere – hvilken betydning har kronotype?
Abstract
It is not uncommon for shift workers to experience short periods of time (less than 11 hours) between shifts, often referred to as “quick returns” (QR). Previous studies have found that QR causes the sleep length to be of shorter duration, which in turn may lead to reduced cognitive function the following day. This may have consequences for performance at work and increase the risk of work-related incidents such as accidents and slips. Individuals will vary in their preferences regarding timing of sleep and wakefulness due to their chronotype. An interesting question is whether the risk of work-related incidents with regards to QRs, may vary between different chronotypes. The following study used data from a population (n=1654) of Norwegian nurses collected in 2016. Chronotype was measured using Diurnal Scale, while the number of QRs and work-related incidents were self-reported. Moderator analyses were conducted to investigate the interaction effect of chronotype on the relationship between QRs and work-related incidents. The hypothesis that people with an evening-oriented chronotype would have more work-related incidents was not supported. However, a general trend showed that a higher score of morning preference indicated more work-related incidents with increased QR. One must however be careful interpreting these results, as only one out of eight analyses gave a significant result (p = 0.03). Future research on shift-work, QR, separate shifts and chronotype is necessary to gain more knowledge about the underlying mechanisms behind this. Key words: quick returns, circadian rhythm, sleep, shift work, accidents. I forbindelse med skiftarbeid er det ikke uvanlig at skiftarbeiderne opplever å ha kort hviletid (mindre enn 11 timer), ofte kalt “quick returns” (QR), mellom vakter. Tidligere studier har funnet at dette kan gå på bekostning av søvn ved å forkorte søvnlengden, som kan føre til redusert kognitiv fungering. Dette kan videre ha konsekvenser for arbeidsprestasjon og øke risikoen for arbeidsrelaterte hendelser som ulykker og uhell på jobben. Søvn hos enkeltindivider påvirkes av personens døgnrytmepreferanse, også kjent som kronotype. Et interessant spørsmål er om risikoen for arbeidsrelaterte hendelser i forbindelse med QR kan variere med ulike kronotyper. Studien benyttet data fra et utvalg (n=1654) norske sykepleiere innsamlet i 2016. Kronotype ble målt med Diurnal Scale, mens antall QR og arbeidsrelaterte hendelser var selvrapportert. Det ble utført moderatoranalyser for å undersøke interaksjonseffekten av kronotype på forholdet mellom QR og arbeidsrelaterte hendelser. Det ble ikke funnet støtte for hypotesen om at kveldsmennesker ville ha økt risiko for arbeidsrelaterte hendelser under QR. Resultatene av analysene viste derimot en generell trend at høyere skåre på morgenpreferanse indikerte flere arbeidsrelaterte hendelser ved økning i antall QR. Til tross for at flere av analysene avdekket denne gjennomgående trenden, må disse resultatene tolkes med aktsomhet, da kun én av de åtte analysene ga signifikant resultat (p = 0.03). Fremtidig forskning på skiftarbeid, QR, separate skift og kronotyper er nødvendig for å få mer kunnskap om mekanismene som kan ligge bak dette.