Teen Language: ‘Ikke si “joine” det er cringe’ - A Sociolinguistic Study of Norwegian Teenagers’ Use of English in Written Computer-Mediated Communication

Abstract

I denne masteroppgaven har det blitt forsket på norske tenåringers bruk av engelsk i skriftlig, datamediert kommunikasjon. Det er en sosiolingvistisk studie som sentrerer seg rundt innflytelsen det engelske språket har på ungdommers skriftlige kommunikasjon i en ellers norsk kontekst, og den tar for seg hvordan engelske ord og fraser brukes og behandles av norske tenåringer. Oppgaven omhandler altså både hyppigheten i bruk av engelsk samt en mer dyptgående leksikalsk og morfologisk analyse av tenåringenes bruk av engelske ord og uttrykk. Resultatene ses i lys av de sosiale variablene kjønn og alder, og analyserer om det er forskjeller i bruken av engelsk basert på variablene gutter og jenter samt yngre (12-13 år) og eldre tenåringer (18-19 år). For å finne ut hvor mye engelsk og hvilke engelske ord og fraser som blir brukt av norske tenåringer, har jeg samlet inn data ved hjelp av spørreskjema og fiktive meldinger. Spørreskjemaet omhandler tenåringenes kommunikasjonsvaner og generelle bruk av engelsk i skriftlig kommunikasjon via mobiltelefon og/eller datamaskin, mens de fiktive meldingene består av 11 ulike meldinger skrevet av undertegnede som deltakerne ble spurt om å svare på. Det var opprinnelig planlagt at deltakerne skulle sende inn egne, private meldinger, men grunnet ulike utfordringer ble analysen basert på deltakernes svar på spørreskjemaet og de fiktive meldingene. Funnene fra oppgaven viste at tenåringenes bruk av engelsk var på langt nær så omfattende og hyppig som opprinnelig antatt. Videre viste resultatene at det var små men merkverdige forskjeller mellom kjønnene, hvor tenåringsguttene produserte en liten prosentandel mer engelsk enn jentene. Dette var også tilfellet for de to aldersgruppene, hvor de eldre deltakerne brukte noe mer engelsk enn de yngre deltakerne. Deltakernes bruk av engelsk deles i oppgaven inn i enkeltord og fraser, og resultatene viste at produksjonen av engelske enkeltord var høyere enn produksjonen av fraser. Videre viste funnene at de engelske enkeltordene, til sammenligning med fraser, ble betraktelig hyppigere utsatt for ulike morfologiske orddanningsprosesser og norsk bøying, samt hyppigere tilegnet karakteristiske former funnet i datamediert kommunikasjon. Ordgruppen med høyest frekvens i oppgaven var engelske forkortelser og akronymer.