Evolution of a portfolio-based design in ecology: a three-year design cycle

Abstract

Portfolio-based designs are among the most popular student-centered approaches in higher education. While the pedagogical literature typically provides generic advice on ideal portfolio-based designs, there is little empirical data on how such designs are developed over time and what design decisions teachers take in response to challenges in practice. This article provides an empirical account of a three-year design cycle of a portfolio-based ecology course at a Norwegian university. It investigates how the design changed over the years and how these changes related to the challenges the teacher met during the enactment of the course. To that end, a thematic analysis of course plans, evaluations, and interviews with the designing teacher was conducted. The findings show how the teacher introduced, removed, and (re-)configured different course components in order to address challenges related to the limited coherence between portfolio items and organized class meetings, and students’ limited engagement with the disciplinary knowledge. Thereby, the course design gradually evolved from a portfolio-based design towards a hybrid design combining portfolio, traditional exam and team-based learning. This study illustrates that portfolio-based designs have great potential but no guarantee to support students in active engagement with knowledge; and that teachers need to actively maintain their student-centered focus in their designs by responding flexibly to the emerging challenges.

Emneplaner basert på mappevurdering er blant de mest populære student-sentrerte tilnærmingene i høyere utdanning. Mens den pedagogiske litteraturen gir flest generelle råd om hvordan mappevurdering bør implementeres, er det forsket lite på hvordan emneplaner basert på mappevurdering utvikles over tid og hvilke utfordringer dette kan innebære i praksis. Denne artikkelen gir en empirisk beskrivelse av et treårig utviklingsarbeid av et mappe-basert emne i økologi ved et norsk universitet. Studien undersøker hvordan emneplanen ble endret gjennom disse tre årene og hvilke justeringer selve vurderingsformen utløste i formingen av hele emnet. Metodisk er studien basert på tematiske analyse av emneplaner, emneevalueringer samt intervjuer med læreren. Funnene fra analysen viser hvordan læreren gjennomgående har måttet bearbeide ulike emnekomponenter for å skape sammenheng mellom mappeelementer, undervisning, og arbeidsmåter som oppfordrer til aktiv bruke fagkunnskaper i mappearbeidene. Dermed utviklet emneplanen seg gradvis fra et rent mappe-basert kurs mot en hybrid-løsning der mappevurdering kombineres med tradisjonell eksamen og teambasert læring. Studien illustrerer at mappevurdering har et klart positivt læringspotensial, men at dette krever aktiv tilpasning av lærerkreftene underveis. Metoden er derfor ikke i seg selv en garanti for å lykkes med implementering av student-sentrerte arbeidsmåter.