The spelling of phonemes - An Error Analysis of Norwegian pupils' L2 English spelling with emphasis on phoneme–grapheme correspondences

Abstract

Denne masteroppgaven i engelsk lingvistikk undersøker hvordan fonemene (lydene) bak ulike grafemer (sammensetninger av bokstaver) påvirker elevers evne til å stave grafemene. Forholdet mellom fonemer og grafemer i engelsk er komplekst. En norsk elev som tilegner seg andrespråklig engelsk bruker ofte fonologiske strategier når ukjente ord skal staves, som eksempelvis å bruke andre engelske grafemer for det samme fonemet, et lignende engelsk grafem for et annet fonem, eller norske grafemer. Denne oppgaven tar for seg åtte ulike fonemer i engelsk og undersøker om de kan utløse forskjellige typer skrivefeil, om noen av dem er tydelig vanskeligere å stave enn andre, og om det er noen synlige mønstre i hva som eventuelt gjør noen vanskeligere å stave enn andre. Data fra CORYL (en samling av nasjonale prøver gjennomført av 12/13-åringer og 15/16-åringer) og en diktatprøve gjennomført i en 10. klasse danner grunnlaget for analysen. Funnene i oppgaven viser at det er stor forskjell i hvor ofte elever feilstaver ulike fonemer. Den tydeligste forklaringen for ulikheten mellom fonemer funnet her var korrelasjonen mellom hvor mange grafem et fonem kan bli stavet med, at jo færre og mer regulere grafemer som utgjør et fonem, dess sjeldnere blir fonemet feilstavet. I tillegg peker noen av funnene mot at det kan være av betydning om fonemet finnes i både førstespråket og andrespråket, eller om det kun finnes i andrespråket. Det kan også hende at elevers feilstavelser som oftest tar formen av et annet grafem som kan tilsvare det tilsiktede fonemet, men disse to indikasjonene trenger et bredere datagrunnlag enn det som foreligger her før konklusjoner kan trekkes.