Ting og tap – en studie av erindringsgjenstander

Abstract

Oppgavens fokus er affektive gjenstander i hjemmet og hvordan tingene kan opprettholde relasjoner til personer man har mistet. Mens mange samtidige studier av materiell kultur vektlegger forbrukerperspektiv, har mitt mål vært å fremheve mer følelsesnære forhold til det materielle. Hverdagslige ting vi omgir oss med i hjemmet kan ha andre verdier enn de praktiske, økonomiske eller sosialt symbolske. Av og til kan gjenstander også endre mening fra alminnelige bruksting til materielle minneting. I denne sammenhengen har jeg undersøkt tingene etterlatt av personer som har stått en nær. Tematisk har jeg hentet mye inspirasjonen fra Daniel Millers arbeider, spesielt The Comfort of Things (2008), og Loss and material culture in South London (Miller og Parrott 2009). Relasjonene mellom mennesker, ting og opplevelser av tap er derfor blitt det sentrale. Gjennom Martin Heideggers hermeneutiske fenomenologi fra Væren og Tid (1927/2007), har jeg forsøkt å vise hverdagslige forhold til hverdagslige ting i en livsverden, snarere enn minnekonstruksjoner i en symbolsk verden. For å synliggjøre disse forholdene har jeg også nyttet teorier om affekt, følelser og kroppslig erfaring. I samarbeid med Norsk etnologisk gransking, ble det gjennomført en spørreundersøkelse hvor 104 personer skrev om ting som bar minner for dem. I tillegg ble det gjort tre dybdeintervjuer hjemme hos andre informanter. Samlet genererte disse metodene et rikt og mangefasettert materiale med både livshistorier og gjenstandsbiografier. Med utgangspunkt i materialet har jeg forsøkt å synliggjøre hvordan tingene både samler og frembringer minner knyttet til mennesker, rom, situasjoner og følelser. Tiden er horisonten som muliggjør denne materialiseringsprosessen, mest fremtredende når vi opplever tap.

This study focuses on the phenomenon of affective objects in everyday life. Specifically how ordinary things and keepsakes enable and maintain relationships to lost loved ones. Whilst many contemporary studies on material culture emphasize consumerism, my aim is to highlight a more sensitive field in our dealings with materiality. Domestic objects may have values other than practical, economic or socially symbolic. In certain situations objects gain value, from one of utility to memorial, endowed with the sensations of remembrance. In this context I question the meaning of such objects when left by a person for whom we cared. Inspired by Daniel Millers work, such as The comfort of things (2008), and Loss and material culture in South London (Miller & Parrott 2009), relationships between people, objects and experiences of loss are at the core of this study. Drawing on Martin Heideggers hermeneutic phenomenology in Being and Time (1927/2007), I try to show everyday relationships to everyday things situated in a lifeworld, rather than memory making in a symbolic world of memorialisation. To understand this phenomenon I utilize theories on affect and emotions. 104 informants wrote about memorabilia in response to a qualitative questionnaire, created in collaboration with NEG . Three in depth interviews were carried out in the homes of informants separate from the questionnaire. Put forward to both informant groups were questions concerning the way in which objects were obtained, their usage, and changes over time, generating valuable data from recollected stories and object biographies. It is said that everything has its time and place, this is also the case revealed by the collected data. And every thing, having its own unique place in the material culture of the home, may gather there or bring forth memories, linking us to people and situations, projecting yet inviting, relating to and carrying us away to revisit places long forgotten. Time is the horizon enabling this process, distinguishable perhaps most clearly when we experience loss.