| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg det samiske kompetansemålet i norsk på vg3 og påbygging til generell studiekompetanse i videregående skole. Kompetansemålet sier at elevene skal kunne «gjøre rede for trekk ved samisk språk og kultur, og konsekvenser av norsk språk- og fornorskingspolitikk». Oppgaven tar sikte på å tolke hva som kan ligge i kompetansemålet fra statens side, hvordan lærere oppfatter dette, og også se hvordan lærebøkene behandler det samiske temaet. Jeg kombinerer kvalitative og kvantitative metoder for å finne svar på hvordan lærere i Finnmark tolker kompetansemålet, hvordan de mener lærebøkene de bruker dekker kompetansemålet, om læreplanen og lærebøkene fremmer interkulturell kompetanse hos elevene, og hvordan lærerne legger opp egen undervisning. Analysen tar utgangspunkt i nasjonale dokumenter som Opplæringsloven og Den overordnede delen av læreplanen og prøver ut fra disse å tolke hva myndighetene mener kompetansemålet omfatter. Videre er sentrale begreper som fornorsking, samiskhet, identitetsforskyving og revitalisering belyst, for å drøfte hva som ligger i formuleringen «konsekvenser av fornorskingsprosessen». Analysen prøver også å vise hvilken plass det samiske kompetansemålet har i norskbøkene ved å bruke perspektiver som omfang, kompleksitet, nyanser og inkluderende begrepsbruk som tilnærming for analysen. Om interkulturell kompetanse er fremmet i kompetansemålet og lærebøkene, blir også drøftet. Funnene i denne undersøkelsen viser at kompetansemålet er uklart, spesielt når det gjelder formuleringen «kultur» og «konsekvenser av fornorskingspolitikken». Lærerne etterlyser relevant litteratur i lærebøkene de bruker. Her viser forlagene stor variasjon i tolking av begrepet, noe som fører til at det er stor variasjon i hvor mange tekster de har med i læreverkene. Hvor mye lærebøkene har med om fornorskingspolitikkens konsekvenser, er også svært ulikt fra lærebok til lærebok. Hovedfunnene i denne undersøkelsen er at det kan være utslagsgivende hvilken lærebok skolen bruker og hvilken kunnskap læreren har om det samiske, for hvilken kompetanse elevene sitter igjen med etter norsk på vg3 og påbygg. At disse to faktorene er så pass viktige, er betenkelig med tanke på at det gis eksamensoppgaver til skriftlig norskeksamen på vg3 og påbygg, som bygger på det samiske kompetansemålet. Abstract This thesis concentrates on the Sami competence aim in Norwegian on VG3 programme for general university and college admissions certification and Supplementary programme for general university and college admissions certification. The competence aim says that the students should know how to «explain characteristics by Sami language and culture, and the consequences of Norwegian assimilation policy». The thesis aims towards interpreting what lays in this competence aim from the government`s side, and also too look upon how text books deal with the Sami topic. I combine qualitative and quantitative methods to find answers to how teachers in Finnmark interpret the competence aim, how they think the text books they use cover this competence aim, if the curriculum and text books encourage intercultural competence with the students, and how the teachers do their own teaching within the this competence aim. The analysis` starting point are national documents such as the Education Act and the Core Curriculum for Primary, Secondary and Adult Education in Norway, tries to interpret what the authorities think that this competence aim involves. Further on, central conceptions such as assimilation, Sami, identity shift and revitalization enlightened, in order to discuss what lays in the concept of «consequences of assimilation policy». The analysis also tries to show what place the Sami competence aim has in Norwegian text books by using perspectives such as range, complexity, nuances and inclusive system of concepts as an approach to the analysis. If intercultural competence is encouraged in the competence aim is also discussed. The results of this investigation show that the competence aim is unclear, especially whent it com to the concept of «culture» and «the consequences of assimilation policy». The teachers ask for relevant literature in the text books they use. The publishing houses show a wide range of interpretations of these concepts, which lead to that there is a great variety in how many texts they include in their text books. How much the text books deal with the consequences of the assimilation policy is also very different from text book to text book. The main findings of this analysis, is that the text books play a vital role, the same goes for the teacher`s knowledge about this topic, when it comes to the actual knowledge the students are left with when finished with Norwegian on VG3 programme for general university and college admissions certification and Supplementary programme for general university and college admissions certification. That these two factors are so vital, is alarming , as we know that Norwegian exam assignments on this competence aim is given to students at VG3. | en_US |
