Planlegging og dispensasjoner i strandsonen - Juss eller politikk?

Abstract

Denne avhandlingen drøfter hvor stort handlingsrom kommunen har til å innvilge dispensasjoner i 100-metersbeltet fra arealplan og byggeforbud. Avhandlingen foretar en grundig gjennomgang av de planrettslige utgangspunkter. Dette fordi man må forstå planrettens hensyn og rettslige utgangspunkter for å forstå dispensasjonsbestemmelsen. I drøftelsen av dispensasjonsbestemmelsen drøfter avhandlingen hvilke hensyn som er relevante og hvor intensivt fylkesmannen og domstolene skal prøve vurderingene. Det er særlig to forhold som styrer kommunens dispensasjonsadgang. Det ene er i hvor stor grad tiltaket forbedrer eller tilsidesetter strandsonehensynene. Det andre er hvordan det konkrete arealet i kommunen er regulert i arealplanen. Arealplanen er det eneste kommunen aktivt kan gjøre noe med. Det er derfor viktig at kommunen er klar over at utformingen av arealplanen, påvirker deres adgang til å kunne innvilge dispensasjoner i ettertid. I tillegg konkluderer avhandlingen med at fylkesmannen skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret, og at domstolene skal være tilbakeholdne med å prøve de skjønnsmessige vurderingene som er av faglig eller politisk karakter. Dagens dispensasjonsbestemmelse inneholder en salig blanding av juss og politikk. Hvilke vurderinger som er juridiske og hvilke som er politiske er ikke lett å skille etter dagens bestemmelse.