Positiv involvering i observert samhandling mellom fedre og treåringer

Abstract

Forskning har vist at positiv involvering i samspill mellom fedre og barn, fremmer positiv utvikling hos barn. Videre har det vist seg at kontekstuelle faktorer og ulike kjennetegn ved fedre og barn, har betydning for kvaliteten på samhandlingen. Formålet med denne masterstudien har vært å undersøke hvordan fedres positive involvering relaterer seg til barns kjønn, barns positive involvering, og utvalgte kjennetegn ved fedre i observert samhandling mellom fedre og treåringer. For å besvare studiens forskningsspørsmål, ble det benyttet kvantitative data fra den norske longitudinelle studien Barns sosiale utvikling ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). Utvalget bestod av 630 treåringer og deres fedre, som har deltatt i studien siden barna var seks måneder gamle. Datamaterialet baserer seg på informasjon fra intervjuer gjort ved ulike tidspunkt, og samspillsobservasjoner utført ved barnas fylte tre år. Studiens teoretiske rammeverk består av sosial interaksjonslæringsmodell (SIL) og tilknytningsteori. Resultatene viste at samhandling mellom fedre og jenter var preget av mer positiv involvering enn samhandling mellom fedre og gutter. Fedre som utviste positiv involvering i samspillet, hadde barn som utviste positiv involvering. Videre viste fedre med høyere utdanning mer positiv involvering enn fedre med lavere utdanning. Fedre som rapporterte høyere grad av foreldrestress viste mindre positiv involvering, enn fedre som rapporterte lavere grad av foreldrestress. Fedres måneder hjemme barnets første leveår hadde ikke betydning for deres positive involvering. Denne masterstudien bidrar til økt kunnskap om positiv involvering i samhandling mellom fedre og barn i en norsk kontekst.

Studies have shown that positive involvement in father-child interaction, promotes positive developmental outcomes for children. Studies have also shown that contextual factors and father and child characteristics, affects the quality of father-child interaction. The aim of this master thesis was to examine how father positive involvement relates to child gender, child positive involvement, and father characteristics in observed father-child interactions at age three. Quantitative data from the Behavior Outlook Norwegian Development Study conducted by The Norwegian Center for Child Behavioral Development (NUBU) were utilized to answer the research questions. The participants were 630 three-year-olds and their fathers, who had participated since the children were six months old. Demographic data were collected from interviews done at various points in time, and observational data were obtained from father-child interactions at age three. This thesis has been guided by a theoretical framework consisting of social interaction learning (SIL) theory and attachment theory. The results showed that fathers and girls displayed more positive involvement with each other than fathers and boys. Fathers who displayed positive involvement in the father-child interaction, had children who displayed positive involvement. The results also showed that fathers with higher levels of education displayed more positive involvement than fathers with lower levels of education. Fathers who reported higher levels of parental stress were less positively involved than fathers who reported lower levels of parental stress. Fathers’ time at home with the infant the first year did not predict father positive involvement at age three. This master thesis contributes to knowledge of positive involvement in father-child interaction in the cultural context of Norway.