«Ja, som om places i 2480 forts sku wiktig vera!» - Et blikk på stedsfornemmelse i Øyvind Rimbereids «Solaris korrigert»

Abstract

Øyvind Rimbereids «Solaris korrigert» fra samlingen med samme navn er et dikt som har fått stor oppmerksomhet siden det ble utgitt i 2004. Det er et science fiction-dikt satt til år 2480 ved et fremtidig Stavanger og Nordsjøen, og det er løst basert på Stanisław Lems (1961) roman Solaris og dets filmadaptsjoner. «Solaris korrigert» kan ses som et episodisk og essayistisk langdikt der vi følger narratoren, aig, i en reise fra sitt hjemsted til det hyperrealistiske ikkestedet Seifa botten, en nedlagt oljebrønn midt i Nordsjøen. Det er i Seifa botten vi finner speilverden SOLARIS, en kopi av verden på overflaten. Rimbereid skrev diktet på et nordsjøspråk; et hybridspråk Rimbereid konstruerte til dette spesifikke diktet, som er basert på språkene talt rundt Nordsjøen med hovedvekt på stavangerdialekten og engelsk. Denne masteroppgaven undersøker steder, topografier og landskap i «Solaris korrigert». Hvilken rolle spiller språket i etableringen av stedsfornemmelser, og hvilken betydning har det at han oppsøker det utopiske eller dystopiske? Som utgangspunkt har jeg sett på stedsfornemmelsen som opptrer i diktet ut fra teorier om topografi og globalisering med et fenomenologisk og humangeografisk perspektiv. Der har jeg særlig lagt vekt på stedsteoriene til Yi-Fu Tuan, Edward Relph og Doreen Massey. Jeg har først sett på hvordan språket, stedet og dets livsformer opptrer på jordoverflaten ut ifra hvordan aig-et fornemmer stedet. Jeg har også sett på den parallelle verdenen i Seifa botten, og sett på hvilke pekepinner diktet gir på hvordan den digitale kopien til aig, aig, vil fornemme sin verden. Både verden på overflaten og verden under i Seifa botten kjennetegnes av lukkede systemer, globaliseringsprosesser og steder laget med teknisk tankegang. Begge verdener er stedbundet til Stavanger-området, og alt er sett fra et lokalt insider syn på verden. Seife botten er designet til å være en utopi, men er i realiteten en dystopi. Den geografiske lokasjonen blir tatt vekk, og resultatet er at menneskeheten forsvinner. Ved å bruke utopi og dystopi, viser Rimbereid oss et kritisk blikk på vårt eget samfunn og de bevegelsene vi ser i vår samtid.

Øyvind Rimbereid's "Solaris Corrected", from the collection with the same name, is a poem that has received much attention in Norway since it was released in 2004. It is a science fiction poem set to the year 2480 in the future Stavanger area and by the North Sea, and it is loosely based on the novel Solaris by Stanisław Lem (1961) and its adaptions. “Solaris Corrected” can be seen as an episodic and essayistic long poem in which we follow the narrator, aig, in a journey from his hometown that ends in the hyper realistic nonplace Seifa botten, an empty oil well in the middle of the North Sea. It is in Seifa botten, that SOLARIS exists, a mirror world that is a copy of the world on the earth surface. Rimbereid wrote the poem in a North Sea language; a hybrid language Rimbereid constructed for this specific poem, which is based on the languages spoken around the North Sea mainly on the Norwegian Stavanger dialect and English. This master thesis examines places, topographies and landscapes in "Solaris Corrected". What role does the language have in the creation of sense of place, and what significance does it have in seeking out the utopian or dystopian? As a starting point, I have looked at the sense of place that appears in the poem based on theories of topography and globalization with a phenomenological and a human geographical perspective. I have especially emphasized the place definition to Yi-Fu Tuan, Edward Relph and Doreen Massey. I have first seen how the language, the place and its life forms appear on the earth's surface, based on how aig senses the place. I have also looked at the parallel world in Seifa botten and looked at how clues in the poem tell us how the digital copy of aig , aig, will sense its world. Both the world on the surface and the world below in Seifa botten are characterized by closed systems, globalization processes and places made with technical thinking. Both worlds are connected to the Stavanger area, and everything is seen from a local insider view of the world. Seifa botten is designed to be a utopia but it is actually a dystopia. The geographical location is taken away, and the result is that humanity disappears. By using utopia and dystopia, Rimbereid gives us a critical look at our own society and the movements we see in our time.