| dc.description.abstract | Denne utforskende analysen har hatt som mål å undersøke og vurdere anvendelsen av blikksporing (eye tracking) som metode i måling av situasjonsbevissthet i politiets operative settinger. Analysen baserte seg på data fra en pilotstudie der blikksporing ble målt i et stressbelastet operativt simulatorscenario, med tredjeårs bachelorstudenter ved Politihøgskolen i Stavern som frivillige deltakere. Blikksporingsdata fra to grupper utsatt for ulike stressbetingelser ble anvendt for å måle varigheten av blikkfiksering på et oppdragsrelevant og et ikke-oppdragsrelevant visuelt fikseringsområde. Ut ifra disse dataene ble fire grove hypoteser utviklet og analysert ved bruk av gruppegjennomsnitt samt korrelasjons- og regresjonsanalyser. Analysene hadde som mål å utforske forholdet mellom blikksporingsdata, selvrapportert situasjonsbevissthet (målt i Situation Awareness Rating Scales (SARS)) og prestasjonsdata (målt i antall treff og reaksjonstid), samt å vurdere effekten av stress på de to gruppenes prestasjoner og opplevd situasjonsbevissthet. Funnene støttet ikke hypotesene, men resultatene viste signifikante forhold mellom selvrapportert oppmerksomhet på faresignaler og det oppdragsrelevante visuelle fikseringsområdet hentet ut fra blikksporingsdataene. Resultatene pekte også på funn i gruppeforskjeller, noe som indikerer at stress har en mulig effekt på situasjonsbevissthet. Funnene diskuteres i lys av nyere forskning og litteraturgjennomgang, der svakheter ved pilotstudien og analysen samt forslag til videre forskning er presentert og diskutert. | en_US |
