Legemiddelsamstemming i akuttmottak - vurdering av prosess for en mer effektiv tjeneste

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Legemiddelsamstemming (LMS) innebærer å utarbeide en nøyaktig og fullstendig liste over alle legemidlene pasienten faktisk bruker. Ved å avdekke uoverensstemmelser i pasientens legemidler, for eksempel avvikende legemiddelbruk eller feil dosering, forebygges legemiddelrelaterte problemer. Metoden som benyttes av farmasøyter til LMS i akuttmottaket ved Helse Stavanger helseforetak (HSHF) baserer seg på IMM-metodikk (Integrated Medicines Management). Denne metoden er tidkrevende, blant annet fordi det benyttes pasientintervju med åpne spørsmål og tilgjengelige elektroniske kilder utnyttes i liten grad. Hensikten med denne studien er å undersøke om farmasøytenes metode for LMS i akuttmottak kan effektiviseres uten forringelse av kvalitet, slik at flere pasienter får oppdaterte legemiddellister allerede ved innkomst. Metode: Mulige forbedringspunkt i allerede etablert metode for LMS ved HSHF ble kartlagt gjennom en observasjonsperiode. Basert på funn i observasjonsfasen ble det utviklet en revidert metode for LMS. Deretter ble det gjennomført en intervensjonsstudie der effekt (tidsbruk/pasient) og kvalitet (andel pasienter med uoverensstemmelser og antall uoverensstemmelser per pasient) ble sammenlignet for LMS utført etter ny metode med LMS utført etter etablert metode. Det ble benyttet et ikke-underlegenhetsdesign, der revidert metode ikke var kvalitetsmessig underlegen den etablerte metoden dersom avvik i andel uoverensstemmelser var maksimalt 10%. Resultater: Totalt ble det inkludert to hundre pasienter (78 år ± 10, 58% kvinner) i kontrollgruppen og hundre pasienter (78 år ± 10, 50% kvinner) i intervensjonsgruppen. Tidsbruken for å utføre LMS i intervensjonsgruppen ble redusert med 34% i forhold til kontrollgruppen. Det var ikke forskjell i andel pasienter med uoverensstemmelser/antall uoverensstemmelser per pasient (henholdsvis 79%/1.9 i kontrollgruppen og 80%/1.9 i intervensjonsgruppen). Konklusjon: Data fra de første 100 pasientene i intervensjonsgruppen viser at ny metode for å utføre LMS effektiviserer prosessen uten vesentlig forringelse av kvalitet.

Background and thesis aim: Medication reconciliation (MR) is the process of obtaining an accurate and complete list of all medications a patient is actually taking. By denuding discrepancies in the patient’s drugs, for instance deviating drug use or dosage error, drug related problems are prevented. The method being used by pharmacists for MR in the emergency department at Stavanger University Hospital (HSHF) is based on IMM-methodology (Integrated Medicines Management). This method is time consuming, partly due to it including a patient interview with open questions and limited use of available electronical sources. This thesis aims to make the pharmacist’s method for MR at the emergency department more efficient, thus obtaining correct medicine lists for more patients already at admission. Methods: Possible improvements in the established method for MR at HSHF were surveyed through an observation study. Subsequently a revised method for MR was developed, and an intervention study was carried out where efficiency (time usage/patient) and quality (proportion of patients with discrepancies and number of discrepancies per patient) were compared for MR by new method and MR by the established method. A non-inferiority design was used, where the revised method was deemed not qualitatively inferior to the established method if the proportion of discrepancies had a maximum deviation of 10%. Results: In total two hundred patients (78 years ± 10, 58% women) were included in the control group and hundred patients (78 years ± 10, 50% women) in the intervention group. The time usage for completing a MR in the intervention group was reduced by 34% compared to the control group. There was no difference in the proportion of patients with discrepancies/number of discrepancies per patient (respectively 79%/1.9 in the control group and 80%/1.9 in the intervention group). Conclusion: Data from the first 100 patients in the intervention group shows that the new method for performing MR makes the process more efficient without significantly deterioration of quality.