Har innføring av pakkeforløp for kreft bidratt til økt kvalitet på prøvesvar fra en avdeling for patologi?

Abstract

Bakgrunn: I 2015 ble Pakkeforløp for kreft innført i Norge med den hensikt å gi forutsigbarhet og trygghet for pasientene gjennom bedre pasientforløp ved mistanke om kreft. Hensikt: Undersøke om innføring av pakkeforløp for kreft har bidratt til en større forutsigbarhet og hurtigere diagnostiske svartider samtidig som ordinære pasientprøver fortsatt er ivaretatt på en god måte uten at de har fått forlengede diagnostiske svartider Materiale og metode: Datamateriale for utvalget i studien utgjør 5028 pasientprøver. Dette datagrunnlag ble brukt til å se på en endring i diagnostiske svartider i lys av kvantitative undersøkelser. I studien ble det også benyttet kvalitative undersøkelser i form av intervjuer av henvisende lege og patologer. Resultat fra undersøkelser ble satt opp mot hverandre for sammenlikning. Resultat: Diagnostiske svartider på utvalget av pasientprøver i undersøkelsen som er omfattet av pakkeforløp for kreft viser signifikat forbedret resultat. Det er kortere diagnostiske svartider etter innføring av pakkeforløp for kreft. Prøvetype i undersøkelsen som ikke var omfattet av pakkeforløp for kreft viste både kortere og lengre diagnostiske svartider etter innføring av pakkeforløp for kreft. Konklusjon: Diagnostiske svartider etter innføring av pakkeforløp for kreft viser seg å være forbedret. Det har blitt endringer og tiltak etter innføring av intervensjonen pakkeforløp for kreft. I perioden etter innføring har samarbeidet mellom merkantil tjeneste og laboratoriet ved Avdeling for patologi blitt tettere. Nye rutiner og organisering av prioriterte prøver er etablert. Studien identifiserer flere forbedringsområder i kommunikasjonen mellom rekvirenter og Avdeling for patologi. Funn kan tyde på at patologer leverer diagnostiske svar på bakgrunn av antakelser på hva rekvirenter ønsker, og at det er et behov for rekvirenter å få informasjon underveis i det diagnostiske forløp.

Background: In 2015, Pathway for Cancer was introduced in Norway with the aim of providing predictability and safety for the patients through better patient’s pathway in case of suspected cancer. Purpose: To investigate whether the introduction of Pathway for Cancer has contributed to greater predictability and faster diagnostic response times while still maintaining proper patient compliance without having received prolonged diagnostic response times Material and method: Data material in the study is 5028 patient samples. This data was used to look at a change in diagnostic response times using quantitative analyses. The study also used qualitative analyses in the form of interviews with referring physicians and pathologists. Results from surveys were compared to each other for comparison. Results: Diagnostic response times of patient samples in the study included in the pathway of cancer show significantly improved results. There are shorter diagnostic response times after the introduction of pathway of cancer. The type of test in the study that was not included in the pathway of cancer showed both shorter and longer diagnostic response times after the introduction of pathway of cancer Conclusion: Diagnostic response times after the introduction of pathway of cancer are evident and improved. There have been changes and measures following the introduction of the intervention pathway of cancer. During the period after the introduction, the collaboration between the mercantile service and the laboratory at the Department of Pathology has become closer. New routines and the organization of prioritized samples have been established. The study identifies several areas of improvement in the communication between the requisitioners and the Department of Pathology. Findings may indicate that pathologists provide diagnostic responses based on assumptions on what the requester wants, and that there is a need for requisites to obtain information along the way during the diagnostic course.