| dc.description.abstract | Barnehagesektoren har i de siste årene vært preget av store endringer og hyppige reformer. Full barnehagedekning og lovfestet rett til barnehageplass har skapt en eksplosiv vekst. Sammen med økt styring som vektlegger sterkere kvalitetsorientering og styrking av læring i barnehagen, har veksten skapt nye betingelser for barnehagens samfunnsrolle, organisering og innhold. Etter hvert som dekningsgraden har økt, finner vi også sterkere konkurranse blant tilbydere i sektoren, og et økt fokus på kvalitet i barnehagen. Dermed rettes det nye forventninger om bemanning, kompetanse og profesjonalitet mot barnehagene. Med skjerping av pedagognormen i 2018 og ny bemanningsnorm fra 2019, er kravet til andel barnehagelærere hevet fra 33 til 43 prosent, noe som innebærer at barnehagesektoren står overfor en omfattende omorganisering. Den nye bemanningsnormen kan, sammen med ny pedagognorm, ses som uttrykk for at pedagogisk kompetanse og kvalitet ses i sammenheng. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om hvordan kvalitet, pedagogisk kompetanse og bemanning henger sammen. I denne rapporten presenterer vi en undersøkelse av åtte barnehager som har høyere andel barnehagelærere enn dagens norm. Prosjektet undersøkelsen er en del av er utviklet i et samarbeid mellom Stiftelsen Kanvas, Bergen kommune, NORCE Samfunn og Universitetet i Bergen. Undersøkelsens overordnede problemstilling har vært: Hva er betingelser og arbeidsmåter som gir god kvalitet knyttet til implementering av 50 % andel barnehagelærere? Vi har undersøkt hvordan økt pedagogtetthet skaper nye betingelser for organisering og faglighet i barnehagene, og hvordan organisering og faglighet knyttes til kvalitet. Rapporten bygger på en intervjuundersøkelse utført i fire Kanvas-barnehager og fire kommunale barnehager i Bergen, samt resultater fra Brukerundersøkelsen 2019 som er gjennomført blant alle foreldre med barn i barnehager i Bergen kommune. Følgende forskningsspørsmål har ledet arbeidet: Hvordan fordeles ansvar og oppgaver mellom ansatte i barnehagen? Hvordan ser de nye pedagogrollene i barnehagene ut? Hvordan påvirker økt andel pedagoger arbeidet til andre ansatte? Hvordan forstår og beskriver ansatte i barnehagene kvalitet? Hva er foreldrenes erfaringer med barnehagen? Undersøkelsen avdekker at barnehagene varierer i ansvars- og oppgavefordelingen mellom pedagogene og mellom pedagoger og andre ansatte. Barnehagens organisering og ledelse påvirker pedagogrollene i den enkelte barnehagen. Alle assistenter og fagarbeidere erfarer at flere pedagoger i barnehagen skaper endring i egen arbeidssituasjon og egne forventninger til pedagogene. Spørsmålet om økt pedagogtetthet fører til økt kvalitet, må ses i sammenheng med en kompleks kvalitetsforståelse som kommer til uttrykk i barnehagene. Spørsmålet må også ses i sammenheng med nasjonale forventninger, eiers forventninger og barnehageansattes egne forventninger. På bakgrunn av intervjuundersøkelsen har vi identifisert hvordan økt andel pedagoger innfrir noen av forventningene og dermed ses som indikasjoner på økt kvalitet. Barnehagene erfarer i ulik grad at pedagogene har mer tid sammen med barna. Flere pedagoger kan gi større muligheter for tidlig innsats til barn med spesielle behov. Kontakten med foreldre kan styrkes. Ansattes faglighet, for eksempel knyttet til fordypning i rammeplanens fagområder og veiledning, kan utnyttes på en bedre måte. Flere pedagoger kan fremme økt faglig bevissthet i det konkrete arbeidet med barna, og skape bedre vilkår for kvalitetssikring av arbeidet. En klar fordeling av arbeidsoppgaver kan gjøre arbeidet mer oversiktlig og fremme trivsel og trygghet i pedagogrollen. Undersøkelsen viser at barnehagene oppnår disse forventningene i ulik grad. Det er viktig å være observant på hvordan pedagogressursen brukes, fordi en rekke av pedagogenes oppgaver trekker oppmerksomhet og ressurser bort fra barna. Møtevirksomhet, planlegging og dokumentasjon er de oppgavene som erfares mest truende i så måte. Møter, planlegging og dokumentasjon er viktig, men utfordrer samtidig tiden til samvær med barna, og gir økt arbeidspress på assistenter og fagarbeidere. Konkurranserelaterte forventninger som at barnehagene skal utvide åpningstiden uten tilpasninger i bemanningsnormen, forsterker denne trusselen. Foreldres tilfredshet kan være en viktig målestokk for barnehagenes videre utvikling og utnyttelse av økt pedagogressurs. Undersøkelsen kan ikke konkludere med at foreldre ser økt pedagogtetthet i relasjon til kvalitet i barnehagen, men foreldrene er generelt tilfreds med barnehagen de benytter. Brukerundersøkelsen indikerer at barnehagens organisering har betydning for foreldres kjennskap til ansattes utdanningsbakgrunn. Et tiltak for å sikre at pedagogene har et tettere samarbeid/kontakt med foreldrene, kan være at pedagogene går yttervakter, slik at de treffer foreldre enten om morgenen eller ettermiddagen, når de bringer og henter barna. De sentrale funnene understreker betydningen av å være bevisst på hvordan økte pedagogressurser kan tilføre faglighet og kvalitet. Barnehagene har ulike utgangspunkt. De er ulike i størrelse, organisering og barnegrupper, og de har ulike bygninger og lokaler å drive barnehage i. Disse forholdene gir ulike muligheter for å utnytte en økning i pedagogressursen. Pedagogene kan få mer tid sammen med barna dersom de blir fritatt for administrative oppgaver. Det er også en løsning med en organisering av lederteam, faggrupper eller lignende, der ikke alle pedagogene er med samtidig. Etablering av faggrupper og/eller en pedagog som er ansvarlig for fagområde(r), gir mulighet for å utnytte ansattes fagkompetanse innenfor bestemte fagområder, men også til videre kompetanseutvikling. Det gir gode muligheter for å styrke arbeidet med rammeplanens fagområder og målsettinger, samt til veiledning. Fordeling av pedagogenes arbeidsoppgaver gjør oppgavene mer oversiktlige, og synes å redusere arbeidspresset på den enkelte pedagog. Fagarbeidere og assistenter i noen barnehager erfarer at deres kompetanse er mindre verdt etter at oppmerksomheten nå er rettet mot å øke andelen pedagoger. Dette er også et forhold barnehageeier og styrer/daglig leder bør være oppmerksom på. Økt kvalitet er et resultat av en villet prosess, der alle involverte er enige om et felles mål. For at endring skal skje, er det derfor viktig å inkludere hele personalet i barnehagen. Endring forutsetter vilje til å prøve ut nye ting, ny organisering eller ny arbeidsdeling. Det er ikke gitt at det som fungerer i en barnehage, vil fungere i en annen. Derfor er det også viktig med løpende evaluering og å identifisere tiltak som ikke fungerer etter intensjonen og endre eller justere tiltakene. | en_US |
