Show simple item record

dc.contributor.authorMangerøy, William Alexander Jensen
dc.date.accessioned2019-10-02T11:42:25Z
dc.date.available2019-10-02T11:42:25Z
dc.date.issued2019-10-02
dc.date.submitted2019-10-01T22:00:05Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/20899
dc.description.abstractDenne oppgaven tar for seg forholdet mellom den Episkopale kirken i Sudan og de ulike styresmaktene som har styrt landet i perioden 1945-1972. Gjennom denne avgrensingen tar oppgaven for seg en rekke viktige hendelser og politiske utviklinger. Dette strekker seg fra utviklingen av sudansk nasjonalisme, som i 1956 førte til landets selvstendighet etter mer enn femti år under britisk og egyptisk styre, til de ulike myndighetene som styrte landet gjennom perioder med militærkupp, demokratiske valg og revolusjon. Sentralt i dette er også en konflikt mellom nord og sør med etniske, religiøse, kulturelle og politiske dimensjoner, som sendte landet ut i en ødeleggende borgerkrig mellom 1955 og 1972. Oppgaven tar i bruk en kildesamling som inkluderer samtidige kirkeblader og personlig korrespondanse fra biskopen i Sudan, Oliver Allison. Sammen med historisk forskningslitteratur danner dette en bakgrunn som brukes for å diskutere sentrale aspekter ved kirkens forhold til styresmaktene. Oppgavens første kapitler tar for seg hvordan kirken forholdt seg til Sudans uavhengighet i 1956, og Ibrahim Abbouds militærregime som fra 1958 innførte strenge restriksjoner mot utenlandske misjonærer. Gjennom en analyse av kildematerialet viser oppgaven at Abbouds restriksjoner mot misjonærene i realiteten hadde en forholdsvis liten påvirkning på kirken, ettersom den i etterkant av opphevingen av den britiske separasjonspolitikken mellom nord og sør i 1945 hadde jobbet intensivt med å «sudanisere» kirken, gjennom å aktivt utnevne sudanere i prominente roller, i stedet for å være avhengig av utenlandske misjonærer. Dette gjorde at kirken kunne møte uavhengigheten som en integrert religiøs institusjon i landet, og ikke som en levning fra kolonitiden. Oppgavens to siste kapitler tar for seg hvordan kirken forholdt seg til den eskalerende konflikten som utviklet seg i sør fra 1955. Her vises det hvordan kirken i 1965 ble splittet i to som et resultat av borgerkrigen, og hvordan biskopen i Khartoum støtte på utfordringer i sitt forhold til myndighetene. Denne perioden preges av en stadig balansegang, der forsøket på å opprettholde et godt forhold til myndighetene ble møtt med anklager om illojalitet fra kirkemedlemmer i sør, og forsøk på å tale i favør av en fredelig løsning kunne bli møtt med anklager om å støtte de sørlige militsgruppene som kjempet mot Khartoum. Samtidig måtte biskopen ta grep for å sikre kirkens videre overlevelse i en periode preget av kuppforsøk og politisk spenning. I forsøket på å etterkomme begge disse partene, havnet kirken med det i en mellomposisjon – mellom nord og sør.en_US
dc.language.isoeng
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.subjectpolitics
dc.subjectreligion
dc.subjectmissionaries
dc.subjectchurch
dc.subjectmission
dc.subjectcondominium
dc.subjectepiscopal
dc.subjectIslam
dc.subjectSudan
dc.subjectChristianity
dc.subjectwar
dc.titleBetween North and South: The Episcopal Church in Sudan and the Political Sphere 1945-1972
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-10-01T22:00:05Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeHistorie mastergradsoppgave
dc.description.localcodeMAHF-HIS
dc.description.localcodeHIS350
dc.subject.nus713107
fs.subjectcodeHIS350
fs.unitcode11-22-0


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record