| dc.description.abstract | Det har i de siste årene blitt innført et strengere regelverk og skjerpede restriksjoner for anvendelsen av bisfenol A (BPA) i produksjonen av termisk papir og plastprodukter. Bakgrunnen for dette er at det har blitt vist at BPA kan ha hormonforstyrrende egenskaper og forårsake uheldige effekter på organismer i miljøet, inkludert menneske. Den økte oppmerksomheten omkring BPA har ført til at industrien bruker andre bisfenolforbindelser som innehar mange av de samme fysikalsk-kjemiske egenskapene, og som i dag ikke er regulert for industrielt bruk. Det finnes imidlertid begrenset informasjon om disse BPA analogene også kan virke hormonforstyrrende. Østrogenreseptoren (ER) er en ligandaktivert transkripsjonsfaktor som regulerer gener som er essensielle for normal kjønnsutvikling og reproduksjon hos teleoster. Det er tidligere vist at BPA kan aktivere ER i en rekke organismer, blant annet atlanterhavstorsk. Aktivering av ER i torsk av ligander som BPA kan potensielt forstyrre torskens normale kjønnsutvikling og reproduksjonsevne. I denne oppgaven har hovedmålet vært å få kunnskap om et sett av tolv ulike bisfenoler kan virke hormonforstyrrende gjennom å opptre som agonister eller antagonister for ER i atlanterhavstorsk (gmERα). Det ble benyttet et luciferase reportergensystem for å undersøke ligandaktivering/inhibering av gmERα etter eksponering for bisfenolene in vitro. For å undersøke aktivering av østrogenreseptorsignalveien ex vivo, ble presisjonskuttede leverskiver fra torsk eksponert for de samme forbindelsene. Induksjonen av gmERα-målgenet vitellogenin (vtg) i PKLS ble undersøkt, både på transkriptnivå ved hjelp av kvantitativ PCR, og på proteinnivå med bruk av enzyme-linked immunosorbent analyse (ELISA). In vitro-forsøkene viste at ni av bisfenolene (BPA, BPB, BPC, BPF, BPE, BPS, BPZ, BPTMC, BPAF) opptrer som agonister for gmERα. Dette ble også bekreftet ex vivo i leverskiver der de samme bisfenolene resulterte i induksjon av vtg-transkripter, eller økte mengden VTG sekretert i vekstmediumet. BPG skilte seg fra de andre bisfenolene ved at den opptrådde som en antagonist for gmERα i in vitro studiene, men aktiverte østrogenreseptorsignalveien ex vivo. Dette kan indikere at metabolsk aktivering av bisfenoler i lever kan ha betydning for bisfenolenes østrogene egenskaper. Resultatene fra denne oppgaven viser at flere av bisfenolene foreslått som erstatning for BPA har tilsvarende eller lik virkeevne på gmERα, og noen av forbindelsene fremsto som mer potente agonister. Disse bisfenolene kan derfor potensielt virke hormonforstyrrende i atlanterhavstorsk ved å forstyrre hypothalamus-hypofyse-gonade-lever aksen i hormonsystemet, som gmERα er en essensiell del av. Dette er i samsvar med tilsvarende studier utført på andre arter, inkludert sebrafisk, mus, og menneske, som konkluderer med at en rekke BPA analoger kan virke hormonforstyrrende gjennom å aktivere/inhibere østrogenreseptorsignalveien. Ettersom pågående forskning indikerer at bisfenoler som stoffgruppe har hormonforstyrrende egenskaper i en rekke organismer, samt at flere og flere av BPA analogene detekteres i biota, bør det etableres et nytt internasjonalt regelverk for både produksjon og anvendelse av bisfenolforbindelser som allerede benyttes og vurderes som erstatning for bruk av BPA. | en_US |
