| dc.description.abstract | Formålet med mitt masterprosjekt er å belyse barnevernansattes erfaringer og refleksjoner rundt anvendelsen av adopsjon som barneverntiltak. Datamaterialet er hentet inn gjennom en kvalitativ semistrukturert intervjustudie. Utvalget består av fire fokusgrupper med tilsammen 16 deltagere. Deltagerne var ansatt i barneverntjenester i fire forskjellige kommuner i tre fylker. Fokusgruppene besto av teammedlemmer fra barneverntjenestenes omsorgsteam, og deres arbeidshverdag er knyttet til oppfølging, veiledning og tiltaksarbeid for barn under offentlig omsorg. Den analytiske tilnærmingen til datamaterialet er belyst gjennom tematisk analyse og fremstillingen bygges opp etter Kvale og Brinkmann (2015) sine tre analysenivåer. Gjennom analysen er det identifisert fem hovedtemaer med undertemaer. Hovedtemaene er: Barnets beste, Når bør adopsjon vurderes, Uavklarte forhold og Tror ikke på gjennomslag og en Voldsom oppgave. Den økologiske beslutningsmodellen (Fluke et al, 2014) er brukt som ramme i diskusjonen, i tillegg til de normative prinsippene om barnets beste, det biologiske prinsipp og barnets medvirkning som har vært skjønnsmessige begrep. Min analyse viser at adopsjon som barneverntiltak er lite tematisert i barneverntjenestene. Informantene har lite erfaring med drøftinger og beslutninger knyttet til tiltaket. Det beskrives lave forventinger til at tiltaket skal fremmes i beslutningssystemet og tersklene for gjennomslag fremstår uforutsigbare. Sammensetningen av alle påvirkningsfaktorene gjør at informantene vegrer seg fra å ta beslutninger om adopsjoner skal fremmes eller ikke. Oppgavens tittel, «Vi kunne gjort det mer», illustrerer informantenes opplevelse av å kunne argumentere for viktige fordeler et adopsjonstiltak kan ha for enkelte fosterbarn, og usikkerheten de føler knyttet til gjennomføring, ytre påvirkninger og personlige investeringer. | en_US |
