Holocen strandforskyvning ved Skånland, Troms / Holocene shore displacement at Skånland, Troms, northern Norway

Abstract

The aim for this master thesis was to construct a relative sea-level curve for the area of Skånland municipality, northern Norway. The relative sea-level curve is based on the results from bio- and litostratigraphic investigations of two basins, Store Trøsevatnet (73,5 m a.s.l.) and Svartvatnet (38,9 m a.s.l.), combined with results from previous work in the area. A simple type of phytoplankton analysis has been preformed on sediment cores from both basins, which is based on the fact that the composition of microscopic phytoplankton (green algae and dinoflagellate cysts) in the sediment reflects changes in the depositional environment (marine or fresh water). By using this method it was determined that Store Trøsevatnet did not qualify as an isolation basin, which indicates that the marine limit for the area must be located below 73,5 m a.s.l. For Svartvatnet, the results from the phytoplankton analysis were combined with the results from loss on ignition and X-ray fluorescence (XRF) scanning to determine the isolation contact. In total, six samples for radiocarbon dating were collected from Svartvatnet, and the isolation contact was dated to 9315 ± 100 calender years before present (cal. yr BP). One radiocarbon date was also preformed on basal sediments from Store Trøsevatnet, which gave an age of 10695 ± 205 cal. yr BP, and this represents the minimum age for when the area became deglaciated. To avoid problems related to the hard-water effect, terrestrial plant macrofossils were preferred for dating. However, two of the samples from Svartvatnet were preformed on marine material, which included a single shell of Macoma calcarea and unidentified shell fragments, respectively. Based on the results from the phytoplankton analysis, radiocarbon dating, and XRF-data, the brackish transitional phase in Svartvatnet seems to have been relatively short (2 cm), and represent a time period of about 180 years. This indicates that the rate of sea level regression was relatively fast (1,5 cm/yr) at the time of isolation. The finished sea-level curve shows an assumed high regression rate (on average 2,13 cm/yr) in the time between deglaciation and the isolation of Svartvatnet, followed by a flattening of the curve around 30 m a.s.l. during the period when the outer coastal regions experienced a transgression (around 9500 – 7500 cal. yr BP). The regression rate may then have increased somewhat towards around 4000 cal. yr BP, before dropping again towards the present time.

Formålet med dette arbeidet var å konstruere en strandforskyvningskurve for Skånlandområdet i Troms basert på lito- og biostratigrafiske analyser av to mulige isolasjonsbassenger, i tillegg til resultater fra tidligere arbeid i området. Bassengene som er undersøkt i dette arbeidet er Svartvatnet (38,9 m o.h.), og Store Trøsevatnet (73,5 m o.h.). Kjerner fra begge bassengene gjennomgikk en enkel form for fytoplanktonanalyse, som baserer seg på at sammensetningen av mikroskopiske fytoplankton (grønnalger og dinoflagellatcyster) i sedimentet reflekterer endringer i avsetningsmiljøet (marint eller ferskvann). Ved bruk av denne metoden kom det frem at Store Trøsevatnet etter all sannsynlighet ikke er et isolasjonsbasseng, noe indikerer at den marine grensen for området ligger lavere enn 73,5 m o.h. For Svartvatnet ble fytoplanktonanalysen kombinert med resultater fra glødetapsanalyse, røntgenfluorescens (XRF) for å fastslå hvor i kjernen isolasjonskontakten lå.. Totalt ble det tatt ut 6 dateringer fra Svartvatnet for å kunne bestemme når isolasjonen av bassenget fant sted, og resultatet viste at bassenget ble isolert 9315 ± 100 kalender år før nåtid (kal. år BP). Det ble også tatt ut en datering fra Store Trøsevatnet, der resultatet viste 10965 ± 205 kal. år BP, og denne representerer en minimumsalder for når området ble isfritt. For å unngå problemer med hardvannseffekten ble det tatt ut terrestriske makrofossiler der dette var mulig, men ved to av prøvene fra Svartvatnet måtte det plukkes ut skjell (Macoma calcarea) og skjellfragmenter til dateringen. På bakgrunn av fytoplanktonanalysen, dateringer, og XRF-analysen er det indikert en relativt kort brakkvannsfase på 2 cm (tilsvarende ca. 180 år) for Svartvatnet, som indikerer en relativ rask regresjonsrate (1,5 cm/år) for området under isolasjonsfasen. Den ferdige strandforskyvningskurven viser en antatt høy regresjonsrate (i snitt 2,13 cm/år) i tiden mellom isavsmeltingen og isolasjonen av Svartvatnet, fulgt av en utflating rundt 30 m o.h. i perioden da de ytre kyststrøkene opplevde en transgresjon (ca. 9500-7500 kal. år BP). Deretter kan regresjonsraten ha økt noe fram mot ca. 4000 kal. år BP, før den igjen har sunket fram mot i dag.