Forvaring av barn. En analyse av domstolenes holdning til terskelen for idømmelse av forvaringsstraff overfor barn, og hvilken betydning et økt antall forvaringsdømte ungdommer vil ha for straffegjennomføringssystemet

Abstract

Masteroppgaven tar for seg domstolenes anvendelse av forvaringsbestemmelsen i straffeloven § 40 overfor mindreårige gjerningspersoner, i lys av at man i 2019 har sett en økning i antall forvaringsdømte ungdommer. Oppgaven inneholder generelle betraktninger knyttet til straff av barn og gruppens særskilte sårbarhet, og redegjør for lovgivers intensjon bak særvilkåret om at det må foreligge ”helt ekstraordinære omstendigheter” ved forvaring av barn. Det rettes spesielt fokus mot domstolenes lojalitet med lovgiverviljen, gjennom en analyse av rettens begrunnelser i de tre nylige forvaringsdommene fra 2019. I tillegg foretas det en vurdering av hvilke endringer som fordres i straffegjennomføringssystemet dersom antallet forvaringsdømte ungdommer fortsetter å øke.