| dc.description.abstract | Oppgaven er knyttet til prosjektet ”Kulturlandskap i endring i Hardanger, Sogn og Nordfjord – konsekvensar for opplevingsturismen på Vestlandet”. Målsettingen for oppgaven er å kartlegge og analysere utviklingen i kulturlandskapet langs Sørfjorden i Hardanger etter 1960, og å knytte ulike driftsformer og endringer i disse til utviklingen. Flybildetolkning og GIS er metodisk plattform i oppgaven. I tiden etter 1960 har rammebetingelsene for norsk jordbruk gjennomgått store omveltninger, noe som har fått konsekvenser for driftsform og påfølgende for kulturlandskapet. Hvilke konsekvenser dette har fått i det romlige mønsteret i kulturlandskapet langs Sørfjorden, blir i oppgaven eksemplifisert ved grafiske og statistiske framstillinger av landdekkene i de tre gårdsområdene Lofthus, Børve og Espe-Meland på tre ulike tidspunkt: 1956/60; 1974/83; og 2004. Disse framstillingene utgjør hovedtyngden i oppgaven. Videre blir disse knyttet til kontekstuelle faktorer, hvor ulike driftsformer er de viktigste. I 1956/60 var det intensiv jordbruksdrift på størstedelen av landdekkene i de tre modellområdene, og landdekkene var dominert av de samme arealkategoriene. Spesialisering på fruktproduksjon førte til at frukthager dekket rundt halvparten av arealet. I tiden fram til 1980 skjedde det mindre endringer i landdekket på Espe-Meland. Mens en økt spesialisering på fruktproduksjon på Lofthus førte til at frukthagearealet økte der, førte redusert fruktproduksjon og økt husdyrproduksjon på Børve til at frukthagearealet der gikk markant tilbake. Fra 1974/83 til 2004 var det store romlige endringer i landdekkene på Espe-Meland og Børve, hvor en redusert fruktproduksjon førte til en markant tilbakegang av frukthageareal. Denne tilbakegangen og økning i løvskogareal var de tydeligste utviklingstrekkene i disse to modellområdene i denne perioden. På Lofthus førte økt fruktproduksjon og opphør av husdyrproduksjon til at det fra 1974 til 2004 var økning i frukthageareal og løvskogareal. I alle modellområdene var areal karakterisert av intensiv jordbruksdrift mindre i 2004 enn i 1956/60. Det romlige mønsteret i kulturlandskapet framstår i dag som mer ensformig enn på 1960-tallet, hvor det i dag også er et klarere skille mellom areal i drift og areal ute av drift. Areal ute av drift karakteriseres i dag av skog i alle modellområdene. Omfanget av endringene som har funnet sted i kulturlandskapet langs Sørfjorden den siste tiden, indikerer at det også vil forekomme endringer i de neste 10-20 årene. | no_NO |
