Tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker: Selvmedfølelse og emosjonell ansiktsgjenkjenningsevne som medierende faktorer
Master thesis

View/ Open
Date
2020-06-19Metadata
Show full item recordCollections
- Master theses [59]
Abstract
Nåværende litteratur påpeker flere positive sammenhenger mellom tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker. Likevel finnes det få studier som fokuserer på mulige medierende effekter som kan påvirke forholdet mellom skam og emosjonsreguleringsvansker. Denne studien hadde til hensikt å undersøke om relasjonen kan relateres til direkte effekter fra variabler som selvmedfølelse, emosjonell ansiktsgjenkjenningsevne og hjerteratevariabilitet (HRV). Studien tok i bruk flere empiriske metoder for å måle effektene mellom de ulike variablene. Måleinstrumenter som ble brukt var selvrapporteringsskjemaer som Guilt and Shame Proneness Scale, Difficulties in Emotion Regulation Scale og Self-compassion Scale, i tillegg til eksperimentelle mål som Facial Expression Recognition Test, og psykofysiologisk mål som elektrokardiografi (EKG). Studien rapporterte respons fra åttien deltakere. Resultatene indikerte at selvmedfølelse hadde en direkte og sterk effekt som en medvirkende faktor på forholdet mellom tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker. I tillegg indikerte studien at emosjonell ansiktsgjenkjenningsevne hadde en direkte og moderat effekt på relasjonen mellom tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker. HRV som mediator ga ingen signifikant effekt. Resultatene fra denne studien kan bidra til å utvikle mulige intervensjoner som kan bedre forholdet mellom tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker. Nøkkelord: tilbøyelighet til å oppleve skam, emosjonsreguleringsvansker, selvmedfølelse, emosjonell ansiktsgjenkjenningsevne, HRV. Current literature indicates several positive associations between shame proneness and emotion regulation difficulties. Nevertheless, there are few studies that focus on possible mediating effects that may play a role on the relationship between shame and emotion regulation difficulties. The current study aimed to investigate whether the relationship can be related to direct effects from variables such as self-compassion, emotional facial recognition and heart rate variability (HRV). The study applied self-report measures such as Guilt and Shame Proneness Scale, Difficulties in Emotion Regulation Scale and Self-compassion Scale, in addition to experimental measures such as Facial Expression Recognition Test, and psychophysiological measures such as electrocardiography (ECG). Eighty-one participants participated in this study. The results indicated that self-compassion had a direct and strong effect as a contributing factor on the relationship between shame proneness and emotion regulation difficulties. In addition, this study indicated that emotional facial recognition had a direct and moderate effect on the relationship between shame proneness and emotion regulation difficulties. HRV as a mediator had no significant effect. Findings from the present study may be important in considering possible interventions in improving the relationship between shame proneness and emotion regulation difficulties. Keywords: shame proneness, emotion regulation difficulties, self-compassion, emotional facial recognition, HRV.