Etablering av UKOM mot alle odds. Om hvordan politisk styring trumfet faglige råd.

Abstract

Denne studien omhandler den politiske beslutningsprosessen som ledet fram etableringen av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (UKOM). Beslutningsprosessen er analysert ved hjelp av et generalisert strømningsperspektiv, og drøftet i lys av tre forklarende organisasjonsteoretiske perspektiver. Kjennetegn ved selve organiseringen og deltakelsesmønstre er gjort rede for, i likhet med hvilke problemoppfatninger og løsningsdefinisjoner de involverte aktørene i prosessen har bragt med seg. Resultatene viser at beslutningsprosessen i store trekk har vært hierarkisk styrt, hvor koplingen mellom prosessens ulike faser har vært relativt tett. Tilgang til beslutningsstrukturen har vært relativt lukket, men en utstrakt bruk av høringer viser at det også har vært innslag av en mer åpen tilgang. I problemstillingen blir det spurt om hvorfor ble UKOM opprettet, når den offentlige utredningen og et flertall av høringsinnspillene til denne ikke tilrådde en slik kommisjon. Denne studien viser at prinsipper om partsstyre, et mulighetsvindu skapt av endringer i politisk ledelse etter stortingsvalget i 2013 og koalisjonsbygging har bidratt til denne etableringen. Oppfatninger om tilsynsmyndighetenes manglende uavhengighet og helsetjenestens uvilje til endring ser også ut til å ha stemplet motstandere av en kommisjon som representanter for en ukultur, noe som har gjort det enklere å avfeie de faglige innspillene mot en etablering. Endelig er det også slik at politisk myndighet ser ut til å ha trumfet faglig kyndighet, hvor særlig statsråd Bent Høies (H) involvering har vært gjennomgripende.