| dc.description.abstract | Bakgrunn: Utvikling av antibiotikaresistens akselereres ved bruk av antibiotika, og er et økende globalt problem. Et sentralt tiltak i arbeidet mot antibiotikaresistens er å redusere bruken av antibiotika, og spesielt bredspektrede antibiotika da de øker seleksjonspresset mer enn smalspektrede antibiotika. Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015 – 2020 har et mål om å redusere det totale antibiotikaforbruket i Norge med 30 % sammenlignet med forbruket i 2012. Endret antibiotikabruk kan ha konsekvenser for pasientene, og det er viktig å overvåke dette. Antibiotika kan som alle andre legemidler forårsake bivirkninger, og endringer i forbruk av antibiotika kan derfor føre til endringer i meldte antibiotikarelaterte bivirkninger. Bivirkningsmeldinger er en kilde til informasjon om uheldige effekter av antibiotikabruk, og spiller en viktig rolle i kartlegging av sikkerheten rundt bruken av et legemiddel etter det har kommet på markedet. Det er derfor interessant å studere endringene i meldingene sammen med endringene i antibiotikaforbruket for å vurdere om meldingene kan benyttes som en informasjonskilde for overvåking av konsekvensene av endret antibiotikabruk. Dette er i tråd med den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens der det ble satt et mål om å gjennomføre studier av konsekvenser av eventuelt for lav antibiotikabruk. Hensikt: Hensikten med denne masteroppgaven var å kartlegge endringer i antibiotikaforbruk og bivirkningsmeldinger for antibiotika i Norge i perioden 2012 til 2019, undersøke hvorvidt det var en samvariasjon mellom disse variablene og om bivirkningsmeldinger kunne brukes til å evaluere konsekvenser av endret antibiotikabruk i Norge. Metode: Forbrukstall for antibiotika i Norge 2012-2019 ble hentet ut av database for grossistbasert legemiddelstatistikk via Folkehelseinstituttet, og bivirkningsmeldinger relatert til både systemisk antibiotikabruk og all legemiddelbruk i Norge i samme periode ble hentet ut av bivirkningsdatabasen Viginor via RELIS Vest. Dataene ble brukt til å kartlegge endringer i antibiotikaforbruk og antibiotikarelaterte bivirkningsmeldingene i perioden. Det ble utført korrelasjonsanalyser for å beregne samvariasjon mellom antibiotikaforbruk og meldte bivirkninger for de fem hyppigst rapporterte antibiotika i den samme perioden. Resultater: I perioden fra 2012 til 2019 ble totalforbruket av antibiotika redusert med 22 % i Norge. Forbruket av alle gruppene av antibiotika ble redusert eller holdt seg relativt stabilt i perioden, med unntak av kombinasjonen trimetoprim og sulfametoksazol og penicilliner i kombinasjon med betalaktamasehemmere som økte. De tre antibiotikagruppene som hadde høyest forbruk i samme periode var betalaktamaseømfintlige penicilliner, tetrasykliner og penicilliner med utvidet spekter. Det ble meldt inn totalt 2400 bivirkninger fordelt på 1053 antibiotikarelaterte bivirkningsmeldinger i samme periode. Av disse ble 40 % kategorisert som alvorlige, og de resterende 60 % som ikke alvorlige. Kombinasjonen sulfametoksazol og trimetoprim, fenoksymetylpenicillin og doksysyklin var de hyppigst rapporterte antibiotika i perioden, og det ble rapportert flest bivirkninger som omhandlet mage og tarm, hud og nevrologiske sykdommer. Kvinner utgjorde den største andelen pasienter i meldingene, og spesielt aldersgruppen 20 til 39 år utmerket seg. Forbrukere var den eneste melderkategorien der antallet meldinger økte hvert år i perioden, og 85 % av disse meldingene ble kategorisert som ikke alvorlige. Lege rapporterte omtrent likt antall meldinger hvert år, der 80 % var alvorlige bivirkninger. Til tross for at antibiotikaforbruket ble redusert i perioden, økte antallet bivirkningsmeldinger. Resultatene fra korrelasjonsanalysen viste at det var signifikant korrelasjon mellom forbruket av og antall meldinger for kun doksysyklin og kombinasjonen sulfametoksazol og trimetoprim, men det var ikke konsistens i korrelasjonsdata. Konklusjon: Til tross for at forbruket av antibiotika har blitt redusert fra 2012 til 2019, har antall bivirkningsmeldinger relatert til bruk av antibiotika hatt en stor økning i samme tidsperiode. Økningen skyldes i hovedsak meldinger fra forbrukere om bivirkninger kategorisert som «ikke alvorlige». Det var lite samvariasjon mellom antibiotikaforbruket og de antibiotikarelaterte bivirkningsmeldingene. Denne undersøkelsen har vist at denne metoden med bruk av dagens meldesystem for bivirkninger som kilde ikke var godt egnet til å evaluere konsekvenser av endret antibiotikaforbruk i Norge. Undersøkelsen har imidlertid gitt ny innsikt i meldte antibiotikarelaterte bivirkninger. | en_US |
