Peter Stuwitz’ reise til Newfoundland og Labrador på 1840-tallet - Den norske stat og naturforskning

Abstract

Denne mastergradsoppgaven tar for seg naturforskeren Peter Stuwitz' reise til Newfoundland og Labrador, hvor han studerte klippfisktilvirkningen som foregikk der. Reisen ble utført i regi av den norske stat, hvor finansdepartementet ønsket å bedre den norske klippfisktilvirkningen. Ved å sende en naturforsker til Norges største konkurrent i internasjonale markeder håpet staten at de kunne få en oversikt over naturforholdene og tilvirkningsprosessen av klippfisk som foregikk i Newfoundland og Labrador. Stuwitz var naturkyndig på reisen og dro fra Norge i 1839 sammen med Johannes Haldorsen, som skulle ta for seg transport og det manuelle arbeidet med klippfisktilvirkning. Når den planlagte slutten på reisen nærmet seg innså Stuwitz at han trengte mer tid til å studere fiskerier i områder han ikke hadde fått studert på grunn av dårlig planlegging og dårlig vær. Finansdepartementet godtok forlengelsen av reisen som førte til at de oppholdt seg i Newfoundland og Labrador frem til 1842, hvor Stuwitz døde av tuberkulose. Uten Stuwitz til å forklare funnene sine, kunne ikke den norske staten ta nytte av all informasjonen Stuwitz hadde sanket i løpet av reisen. Haldorsen bidro så godt han kunne, men hans kunnskap var ikke nok. Mastergradsoppgaven ser på hvordan den norske staten koblet vitenskap og næringsliv ved å studere Stuwitz’ reise. Oppgaven ser på klippfiskens økonomiske og geografiske betydning for det norske samfunnet, Stuwitz fysiske reise gjennom Newfoundland og Labrador, samt hans vitenskapelige praksis under oppholdet.

In 1839, the naturalist Peter Stuwitz was sent out on an expedition to Newfoundland and Labrador. This expedition was initiated by the Norwegian department of finance, which wanted to strengthen the Norwegian clipfish industry. The department then sent out Peter Stuwitz with a mission to study the North American fisheries in Newfoundland and Labrador – Norway’s greatest competitor in international clipfish markets. Stuwitz, a natural historian, was supposed to study the natural conditions in Newfoundland and Labrador and its clipfish production. He was accompanied by Johannes Haldorsen on the expedition, who was tasked to work with transportation and the manual labor involved in clipfish production. With help from Haldorsen, Stuwitz studied the fisheries and dedicated a considerable portion of his time to natural history in the form of studying several different species of fish and birds. As the deadline of the mission grew closer, Stuwitz still wanted to study fisheries in areas he had missed due to poor planning and bad weather. He requested to extend the mission, which should have concluded in 1840. The Norwegian department of finance accepted the extension, so Stuwitz continued his research until 1842 when he died of pneumonia close to the end of the expedition. Because his premature death in 1842, the department never got a full explanation of the Newfoundland fisheries, it’s natural conditions or its local clipfish production. Stuwitz did however leave something behind: around 300 pages worth of letters and 17 diaries written during the expedition. These documents provide a thorough explanation of his travels and scientific work. His voyage also proved to be the first Norwegian instance of state funded research on fisheries, predating previous historical accounts of such occurrences. The voyage also provided first-hand accounts of how a natural historian worked within his field of expertise, as well as how the Norwegian government viewed natural researchers.