Vindkraftutbygging i Finnmark: En studie av medvirkningsprosessene med reindrifta

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker holdninger, barrierer og løsninger for en bedre medvirkningsprosess for vindkraftprosjekter i samiske reindriftsområder. Teorier om samstyring, deltakelse og maktdynamikk er i fokus i denne studien. I Norge har samer spesielle juridiske rettigheter som blant annet innebærer at reindrifta skal konsulteres i planprosesser som kan påvirke deres kulturelle, økologiske eller økonomiske bærekraft. Derfor er det interessant å se i hvilken grad reindrifta oppfatter medvirkningsprosessen i vindkraftprosjekter som legitim, effektiv og rettferdig. Masteroppgaven er basert på en casestudie i Finnmark fylke (nå en del av Troms og Finnmark fylke) hvor det har vært flere vindkraftsøknader i reindriftas beiteområder. I casestudien sammenfatter jeg forskjellige vindkraftprosesser og diskuterer hovedtrekkene i prosessene, samt hvordan likheter og forskjeller i medvirkningen preges av konteksten til prosjektet. De empiriske dataene er basert på 12 intervjuer med forskjellige interessenter, deltakerobservasjoner (praksis i reindrifta i et par uker, vår og høst 2019), observasjon på høringsmøte og andre møter. De empiriske kildene inkluderer også dokumenter og forskningslitteratur. Casestudien peker på typiske hindre for medvirkning. Ulike rasjonaliteter mellom vindkraftselskapene og de samiske reindriftsutøverne er til hinder for gode medvirkningsprosesser hvis ikke begge rasjonalitetene blir legitimert i tilstrekkelig grad. De ulike rasjonelle forståelsene fører til en konflikt i produksjonen av kunnskap i konsekvensutredningen, fordi det er vindkraftselskapene som er ansvarlig for å kjøpe kunnskapen innenfor de rammene som er satt av lovverket. Studien viser også at tid, geografi og kunnskap om prosessgangen til vindkraftprosessen setter de samiske reindriftsutøverne i en asymmetrisk posisjon i medvirkningsprosessen med vindkraftselskapet. En av løsningene for en bedre medvirkningsprosess kan være å rette søkelyset på de ulike rasjonelle forståelsene, og gi mer rom for den samiske reindriftens rasjonaliteter i produksjonen av kunnskap. For å få til en rettferdig kunnskapsproduksjon er det et behov for ekstra ressurser i form av konsulenttjenester eller rådgivere, som kan delta i kunnskapsproduksjonen på vegne av reindrifta. Det bør i tillegg eksistere et solid offentlig kunnskapsgrunnlag om den kulturelle, økonomiske og økologiske bærekraften i reindriften, der fokuset på den kulturelle bærekraften bør vektlegges i større grad. Dette kan bidra til at man unngår de mest konfliktfylte arealinngrepene i samiske reindriftsområder.

This master thesis investigates the opinions, obstacles, and solutions for a better participation process for wind power applications in Sami reindeer herders’ lands. Theories about governance structures, participation, and power dynamics are in the focus of this thesis. In Norway, Sami people have special legal rights to be consulted in the planning processes that might affect their ability to have a cultural, ecological, or economically sustainable reindeer herding. Therefore, it is interesting to see to what degree the reindeer herders perceive the participation process in wind power applications as legitimate, effective, and just. The master study is based on a case study in Finnmark County (now a part of Troms and Finnmark County) where there have been several wind power applications on reindeer herders land. In the case study, I am comparing different wind power processes to reveal similarities and differences in how the participation process is perceived in various cases. The empirical evidence is based on 12 interviews with different stakeholders, participant observations (following the spring migration of reindeer heard over some weeks), being an observer at legal hearings, and other meetings. The empirical sources also include documents and research literature. The case study points out some main obstacles when it comes to contested rationalities between the wind power companies and the Sami reindeer herders. The contested rationalities lead to a conflict in the production of knowledge in the environmental impact assessment because it is the wind power companies that buy the knowledge that is defined by the legal regulations. The study also shows that time, geography, and procedural knowledge about the planning process put the Sami reindeer herders in an asymmetrical position in the participation process. One of the solutions for a better participation process could be to focus more on the contested rationalities and give more room for the Sami reindeer herders rationalities in the production of knowledge. To do that there is a need for extra resources in forms of consultants or advisors, that could participate in the knowledge production on behalf of the reindeer herders. First and foremost, there should be a solid knowledge base on the cultural, economic, and ecological sustainability in the reindeer herding, with more emphasis on cultural sustainability. This might lead to avoiding the most conflicting land disturbance in Sami reindeer herders’ lands.