Hvordan påvirkes norske dagligvarebutikker av konkurranse fra en stor internasjonal aktør?

Abstract

Det norske dagligvaremarkedet er kritisert for å være svært konsentrert, og store deler av markedsmakten ligger hos dominerende paraplykjeder. Fra 2004 til 2008 prøvde Lidl seg som stor internasjonal aktør å konkurrere mot paraplykjedene. Formålet med utredningen er å undersøke hvilke konkurranseøkonomiske effekter Lidl-etableringen hadde på konkurrerende aktører i dagligvaresektoren. Etableringseffektene forsøkes å tallfestes ved bruk av innsamlede regnskapstall fra direkte konkurrenter, og butikker i områder uten Lidl-åpning. Dette settes i sammenheng med konkurranseøkonomisk teori for å gi et helhetlig bilde på effektene, samt forklare hvorfor man kan observere de aktuelle resultatene. Konstruksjonen av datasettet er gjort i Microsoft Excel, mens databehandlingen og analysen er utført i STATA SE 16. Analysen antyder at Lidl-etableringen kan ha medført en positiv regnskapsmessig effekt på konkurrerende butikker. Studien finner forskjeller mellom hvordan åpningen virket på de forskjellige konseptkjedene. Blant annet tyder analysene på positive regnskapsmessige effekter hos Kiwi og lavprissegmentet som helhet. Butikker med andre profiler enn lavpris virker å ha blitt upåvirket. I 2008 tok Rema over Lidl-butikkene. Overtakelsen gir et nyttig sammenligningsgrunnlag og viser motsatt effekt sammenlignet med Lidl-etableringen. Metoden som brukes gir opphav til flere feilkilder. Selv om robusthetsanalyser også antyder at konkurrentene kom bedre ut av å ha Lidl i nærheten, er resultatene sensitive til spesifikasjonsendringer. Det er mulig at den faktiske effekten ikke var like enstydig og kraftig som analysen estimerer.