Troverdighet og pålitelighet hos barn som vitner En dokumentanalyse av tidligere seksuallovbruddssaker

Abstract

I seksuelle overgrepssaker mot barn foreligger det sjeldent andre beviser og vitner. Barnets forklaring er ofte det eneste og viktigste beviset i saken. Formålet med denne studien var derfor å utforske domstolenes vurderinger av troverdighet og pålitelighet hos barn som vitner i seksuallovbruddssaker. Problemstillingen var: Hvilke vurderinger kan ligge til grunn for at barn under 12 år blir vurdert som troverdige og pålitelige vitner i seksuallovbruddssaker? Det ble utført en dokumentanalyse av 22 seksuallovbruddssaker hentet fra to forskjellige årsperioder. Dokumentene ble analysert i tråd med en tematisk analyse. I analysen ble det identifisert fire temaer: barnets reaksjoner og følelser, en detaljert og konsistent forklaring, barnet motstår ledelse og korrigerer, og tillit til barnet. Temaene ble diskutert i lys av relevant teori og forskning. Videre ble det også utforsket om det var ulikheter i vurderingene av barna i sakene fra de to årsperiodene. Bakgrunnen for dette var om opprettelsen av Statens barnehus har bidratt til endringer i hvordan barn blir sett og vurdert i strafferettslige sammenhenger. Resultatet for studien viser at barna ble vurdert som troverdige og pålitelige uavhengig av deres emosjonelle uttrykk. Fokuset var i større grad på barnets forklaring, og barnets evne til å motstå press og ledelse. Resultatet viser at retten tror på det som barnet forteller, og la avgjørende vekt på barnets forklaring i flere saker. Resultatet viser også at det var ulikheter i vurderingene i sakene fra de to årsperiodene.