«Det er i einsemd ein blir til»

Abstract

Masteroppgave i nordisk litteratur Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Universitetet i Bergen Våren 2020 Student: Åsne Fjeld Veileder: Anders Marcussen Gullestad Tittel: «Det er i einsemd ein blir til» Undertittel: En utforsking av ensomhetsfremstillingen i Is-slottet lest opp mot sakprosateksten «Einsam» og novellen «Det snør og snør» I denne masteroppgaven utforsker jeg ensomhetsfremstillingen i Tarjei Vesaas roman Is-slottet. Jeg analyser ensomhetsfremstillingen i dialog med novellen «Det snør og snør» fra Ein vakker dag og sakprosateksten «Einsam». «Einsam» blir i denne oppgaven sett på som Vesaas sin egen refleksjon rundt ensomhet. Jeg supplerer Vesaas sin refleksjon med innsikter fra Lars Fr. H. Svendsens Ensomhetens filosofi. Novellen “Det snør og snør” beskriver en isolert mann, og hans kamp mot isolasjonen. Romanen handler om vennskapet mellom de to jentene Siss og Unn. De møtes en gang, og dette møtet får konsekvenser for de begge. Unn som er innflytter til bygda forviller seg inn i de labyrintiske rommene i isslottet og fryser i hjel. Siss glir inn i ensomheten som en konsekvens av tapet av venninnen. Et vesentlig fokus i denne oppgaven er det Vesaas kaller for sambandslinjer, et uttrykk for å beskrive kontaktforbindelser til andre mennesker. De ulike karakterene viser frem hvor sårbart dette nettverket er, men samtidig også hvor viktig det er for mennesket å være en del av et felleskap. I min lesning av ensomhetsproblematikken argumenterer jeg for at de tre tekstene viser frem ulike sider av ensomhetsproblematikken, og at forbindelseslinjene mellom de tre tekstene gir en bedre forståelse av ensomhetsfremstillingen i Is-slottet. Ensomhetsfremstillingen til Vesaas består av både gode og dårlige former for ensomhet, noe som i ytterste konsekvens kan lede ut i total isolasjon. Lest sammen blir det tydelig at de tre tekstene belyser hvordan overgangen mellom de ulike tilstandene er glidende. Ensomhet er en tilstand som gir rom for refleksjon i forfatterskapet til Vesaas, så sant ikke den dårlige ensomheten tar overhånd, og man mister båndene til menneskene rundt og glir over i isolasjon. Gjennom Unn i Is-slottet blir det belyst at den gode ensomheten umerkbart kan gå over i den dårlige. Siss på sin side viser at båndene til andre mennesker er vesentlig for å kunne bearbeide en krise. Novellesubjektet i “Det snør og snør” viser frem hvor destruktivt isolasjonen kan føles, og kan gi en bedre forståelse av isolasjonen Unn går inn i. Mennesket må være en del av et fellesskap, og dette er det essensielle med ensomhetserfaringen Vesaas presenterer i de tre ulike verkene. Vesaas viser oss at den dårlige ensomheten kan holdes på avstand ved at vi sørger for å ha meningsfylte relasjoner til andre mennesket, slik at den kan gli over i den gode ensomheten – som gir rom for refleksjon.

Student: Åsne Fjeld Tutor: Anders Marcussen Gullestad Title: «Det er i einsemd ein blir til» [«It is in loneliness one becomes”] Subtitle: An examination of the portrayal of loneliness in the text Is-slottet compared against “Einsam” and “Det snør og snør” In this thesis, I will explore Tarjei Vesaas`s portrayal of loneliness in the novel Is-slottet. I will analyse the text together with the short story “Det snør og snør” from Ein vakker dag and the nonfiction text of “Einsam”. The nonfiction text “Einsam” will be considered as Vesaas`s own reflection on the condition. I will furthermore address Vesaas`s reflections with insights from Lars Fr. H. Svendsen`s Ensomhetens filosofi. The short story “Det snør og snør” describes an isolated man, and his fight against isolation. The novel describes the friendship between the girls Siss and Unn. The two girls only meet once, but this meeting had such a profound effect on Siss that when Unn gets lost in the labyrinth-like rooms of the ice palace and eventually freezes to death, Siss succumbs to loneliness. One of my main focuses in this thesis will be what Vesaas calls “Interpersonal communication line”, an expression meant to describe (contact-)connections between different people. The characters will show how fragile this network of people is, but also how important it is for the individual to be a part of a community. In my reading of the loneliness problem, I will argue that the three texts all show different sides to this issue, and the lines of connections between the texts gives a better understanding of Vesaas`s portrayal of loneliness in the novel Is-slottet. Vesaas`s reflection of loneliness is composed of both good and bad forms of loneliness, something that in worst case scenario can lead to total isolation. Read together, it becomes clear that the three texts illustrate how the transition between the different states happens in an almost frictionless manner. In Vesaas works, loneliness is a state that gives room for reflexion, but one should be careful not to dwell too deep in the bad form of loneliness, which can lead to one´s loss of connection to the people around oneself and ultimately to isolation. The character Unn in Is-slottet shows us how the god loneliness easily can transition into bad loneliness, while on the other hand Siss shows us that the ties we create to other people is essential to overcome a crisis. The subject of the short story “Det snør og snør” shows us how destructive isolation can make a human feel, and further our understanding of the isolation that Unn experiences throughout the story. Humans must be part of a community, and this is the essence of the loneliness experience Vesaas present in these three works. Vesaas shows us that the bad loneliness can be kept at bay by making sure we are having meaningful connections with other people, so that the bad (loneliness) can transition into god (loneliness) – which then again gives room for reflection.