Vertikale fusjoner i digitale plattformmarkeder

Abstract

Det er en pågående debatt innen konkurranseøkonomi om hvorvidt det teoretiske rammeverket for vertikale fusjoner er overførbart til plattformmarkeder. I denne oppgaven undersøker jeg hvorvidt vertikal separasjon eller vertikal integrasjon er en profitabel strategi for bedrifter i tosidige markeder, og ser på hvordan indirekte nettverkseksternaliteter påvirker bedriftenes strategi og insentiv i prissetting og markedstilpasning. Jeg finner at en oppstrømsmonopolist ikke kan oppnå maksimal industriprofitt ved todelt tariff. Således vil oppstrømsmonopolisten foretrekke vertikal integrasjon, da det gir større profitt. Videre finner jeg at duopolister i Bertrand-konkurranse har preferanser for vertikal separasjon. Under todelt tariff blir prisene i markedet høyere enn ved vertikal integrasjon, og således har vertikal separasjon en dempende effekt på konkurranse. Resultatene fra analysen finner at indirekte nettverkseksternaliteter endrer samspillet mellom oppstrøms og nedstrømsbedrifter. Ved todelt tariff og indirekte nettverkseksternaliteter, vil royaltyen påvirke prisene til de to sidene med konsumenter i hver sin retning. Dermed er det ikke mulig å sette like lave priser som en vertikalt integrert enhet. Bedriftene bruker den todelte tariffen til å påvirke prisene til å i størst mulig grad ta hensyn til de indirekte nettverkseksternalitetene. Ved symmetriske indirekte nettverkseksternaliteter og monopolister i begge ledd, innebærer det å subsidiere nedstrømsbedriften. Når det er konkurranse avhenger royaltyen både av styrken på de indirekte nettverkseksternalitetene og hvor sterk konkurransen er.