Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNordnes, Nathalie
dc.date.accessioned2020-06-27T04:27:58Z
dc.date.available2020-06-27T04:27:58Z
dc.date.issued2020-06-27
dc.date.submitted2020-06-26T22:00:35Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/23081
dc.description.abstractOppgaven undersøker musikk som litterært virkemiddel i Solomon Northups Twelve Years a Slave (1853). Jeg argumenterer for at beretningene om musikk i slavefortellingen er essensielle for å oppnå en dypere og mer nyansert forståelse av Northups personlige opplevelser, slaveriet som institusjon og slavekulturen i sørstatene i antebellum-epoken. Først introduserer oppgaven begrepet musikalsk ekfrase og knytter det til musikken i Twelve Years a Slave. Videre, ved å studere musikken som gjennomgående litterært motiv viser jeg hvordan den fungerer som en sonisk inngang til Northups indre sjelsliv, og hvordan den har vært ytterst effektiv til å påvirke leseren emosjonelt for å fremme avskaffelsen av slaveriet. Deretter, ved å analysere musikken som symbol demonstrerer jeg hvordan fiolinen symboliserer skjulte aspekter ved Northups identitet, og hvordan instrumentets symbolske karakter endres avhengig av dens kontekst. Denne diskusjonen viser også hvordan deler av Northups karakter er å anse som ugjennomtrengelig for leser, så vel som for andre karakterer i slavefortellingen. Her argumenterer jeg også for at musikken fungerer som symbol for aspekter ved slavekulturen og dens tilhørende musikk som ikke bare forblir utenfor leserens rekkevidde, men muligens også for Northup selv. Ved å diskutere eksempler på personifikasjon demonstrerer jeg hvordan fiolinens menneskelige egenskaper gjør leseren i stand til å knytte seg til instrumentet på et følelsesmessig plan og derav forstå omfanget av Northups ensomhet i slaveriet. Avslutningsvis studerer oppgaven gjennom det litterære virkemidlet synekdoke og dets effekt, hvordan fiolinen representerer en større helhet som også innlemmer Northup. Som teorigrunnlag benytter oppgaven blant annet Lydia Goehr og Siglind Bruhns definisjoner av musikalsk ekfrase, William Freedmans teori om det litterære motiv, Édouard Glissants teori om opasitet og Jerrold Levinsons teori vedrørende musikalsk lesevitenskap.en_US
dc.language.isoeng
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.subjectAfrican American history
dc.subjectslave narratives
dc.subjectTwelve Years a Slave
dc.subjectopacity
dc.subjectliterary device
dc.subjectmusical literacy
dc.subjectSolomon Northup
dc.subjectliterary motif
dc.subjectmusic
dc.subjectviolin
dc.subjectmusical ekphrasis
dc.subjectslavery in the antebellum period
dc.subjectsynecdoche
dc.subjectpersonification
dc.subjectsymbol
dc.titleMusic as a Literary Device in Solomon Northup’s Slave Narrative Twelve Years a Slave.
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-06-26T22:00:35Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeEngelsk mastergradsoppgave
dc.description.localcodeMAHF-ENG
dc.description.localcodeMAHF-LÆFR
dc.description.localcodeENG350
dc.subject.nus711124
fs.subjectcodeENG350
fs.unitcode11-20-0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel